Lørdag 30. april 2022
Den gale øksemannen angriper
Den tyske gitaristen Michael Schenker burde være velkjent for hardrock- og metallfolket etter sine 50 år i rampelyset, først med Scorpions, så UFO og dernest, siden 1980, med diverse konstellasjoner av sitt Michael Schenker Group. Og i disse dager er han ute med sistnevnte på det han kaller sin 50-årsjubileumsturné.
Noen ord om oppvarmingsbandet først. Statement er danske og spiller relativt tradisjonell metall. Utfordringen for band som dette er at det er så mange av dem at hvis ikke låtene er ekstremt gode skiller man seg ikke ut fra mengden. Her mener jeg at Statement ikke leverte. I tillegg var vokalisten i overkant skrikete og masete. Statement slo ikke an hos denne skribent.
50 år som artist
Jawohl! Over til «the mad axeman». Michael Schenker Group har hatt utallige besetningsutskiftninger i sin tid. I perioder har det hett McAuley-Schenker Group, Michael Schenker’s Temple Of Rock og Michael Schenker Fest. Det hadde faktisk vært innafor å kalle dette vi så på Vulkan for McAuley-Schenker Group, da vokalist Robin McAuley var tilbake i line-up’en og også gitarist/keyboardist Steve Mann og trommis Bodo Schopf var medlemmer av bandet på den tiden, men det hadde kanskje ikke vært forenlig med at turneen skulle markere Michaels femtiårsjubileum som artist.
Bandet, minus vokalist McAuley, dro det hele i gang med instrumentalen «Ascension». Robin entret scenen til «Cry for the Nations» fra MSGs debutalbum fra 1980. «Doctor, Doctor», UFOs kanskje mest kjente låt, har vært mer eller mindre fast inventar i MSGs live-repertoar fra dag 1, og i kveld kom den forbausende tidlig i settet.
Michael selv var åpenbart i godt humør i dag. Ved tidligere møter har han kunnet framstå som noe mutt. Han kom på scenen iført en hatt som lignet noe russiske kosakker kunne ha båret, og han beholdt den på hele konserten. Kanskje han begynner å få måne?
Kollektiv allsang
Den relativt nye «Sleeping with the Lights On» ble avløst av den temmelig gamle «Looking for Love». «Warrior» fra en av Michael Schenker Fest-platene ble fulgt av instrumentalen «Into the Arena» fra debuten. «In Search of the Peace of Mind» fra Scorpions-debuten Lonesome Crow fulgte dernest. Michael måtte vel nesten innom denne skiva, som var den første han noensinne spilte på, til tross for den pikante konflikten med broder og Scorps-gitarist Rudolf. Det er jo tross alt hans 50-årsjubileum som artist vi markerer.
Etter «Red Sky» fra albumet med åttitallets mest åttitallsaktige cover kom «Emergency», første låt fra albumet Universal, som kommer ut om omtrent en måned. «Lights Out» av UFO forårsaket kollektiv allsang fra de fleste av de oppmøtte. «After the Rain» var nok en sang fra det kommende albumet, og det var også «Sail the Darkness». Innimellom de to fikk vi «Armed and Ready» fra bandets debutskive.
Michael Schenker Group anno 2022 leverer absolutt tilfredsstillende og vel så det.
Vi fikk noen låter til fra denne nye skiva og, blant annet en hyllest til Ronnie James Dio, «A King Is Gone». Må si jeg begynner å glede meg til siste fredag i mai.
Siste del av konserten skulle i sin helhet vies til Michaels tid i UFO. «Rock Bottom» er en nøkkellåt fra livealbumet Strangers in the Night med sin forlengede gitarsolo. Det slo meg både her og flere andre steder at Michaels gitararbeid ikke varierte mye fra det vi hørte på platene fra 70- og 80-tallet. Men hvorfor klusse med det perfekte?
Ingen slitasje
UFO-klassikerne kom på rekke og rad. Vi fikk «Shoot Shoot», «Let It Roll», «Natural Thing», «Too Hot to Handle» og «Only You Can Rock Me». Alle klassikere, men det virker litt underlig å få dem samlet mot slutten av konserten når den vesentlig bedre kjente «Doctor, Doctor» hadde vært låt nummer tre. Men det finnes ingen lov om dette, og fans på min alder (over sin første ungdom) fikk det vi ville, selv om vi kanskje ville hatt låtene i en litt annen rekkefølge.
Michael Schenker Group anno 2022 leverer absolutt tilfredsstillende og vel så det. Hovedpersonen er det vanskelig å pirke på (muligens kunne han ha droppet lua). Vokalist Robin McAuley er 69 år gammel, og der mange av hans jevnaldrende kolleger sliter med stemmen, var det ingen slitasje å høre her. Resten av bandet er muligens noe anonyme, men gjorde sine ting helt greit.
Jeg koste meg på MSG-konserten, men kunne nok ha ønsket at settlisten hadde vært rokket litt om på. Når «Doctor, Doctor» og «Lights Out» er UFOs to mest kjente låter, hvorfor ikke heller avslutte med dem? Eller med «Armed and Ready»? Rekken av UFO-låter som ble spilt til slutt kunne med fordel ha vært fordelt jevnt gjennom konserten. Småplukk kanskje, men man må jo som anmelder ha enkelte innvendinger (det siste var skrevet med glimt i øyet).
Men Herrn Schenker og hans menn leverte en utmerket konsert. De tilstedeværende var i all hovedsak storfornøyde.
Av Dag Rossing
Foto Rune Nerhagen
