Bredbeinte bergensere
Audrey Horne fra Bergen er i disse dager ute med sitt sjuende studioalbum. På de foregående har de gått fra Thin Lizzy-aktig hardrock med grunge/alternativ-innflytelse til mer streit bredbeint heavyrock der alle alternative elementer hadde blitt kastet på dør. Nå skulle det bli spennende å høre hvilken vei de tok med Devil’s Bell.
La meg begynne med å opplyse de yngre blant våre lesere om at Audrey Horne opprinnelig var en karakter i David Lynch’ TV-serie «Twin Peaks» på starten av 90-tallet. Bandet Audrey Horne derimot, består av fem bergensere som spiller melodiøs og energisk hardrock med røtter enda lenger tilbake i tid.
Medlemmene i Audrey Horne kommer i mange tilfeller fra vesentlig tyngre og mer ekstreme band. Gitarist Arve Isdal (også kjent under kunstnernavnet Ice Dale) spiller også i Enslaved. Den andre gitaristen, Thomas Tofthagen, har tidligere vært med i Sahg (se konsertanmeldelse fra Blå for noen uker siden), men tok sin hatt for et par-tre år siden. Ellers har medlemmer i fortid og nåtid vært innom band som Gorgoroth og God Seed.
Men frontfiguren i Audrey, Toschie (Torkjell Rød) er vel deres ansikt utad mer enn noen. Før Audrey var han i følge Wikipedia med i et band som het Locomotive Gangbang, som burde ha vunnet Spellemannprisen for beste bandnavn. Ikke at vi bryr oss om Spellemannprisen lenger.
Gamle helter
Nuvel. Årets album går hardt ut med en gitarjam fra Isdal og Tofthagen som kuliminerer i «Ashes to Ashes», en ikke så veldig spennende låt som begynner bedre enn den fortsetter. Riffet minner litt om «Rockin’ In The Free World» av mr. Young, men selve låta er anonym i mine ører.
Men det blir bedre! «Animal» har et tempo som en hunnløve på antilopejakt. Med tekstlinjer som «Show me your battlescars, show me your warpaint» settes stemningen, og gitarsoloen av enten Tofthagen eller Isdal er fenomenal.
Alle med sans for god gammeldags hardrock og metall behøver ikke å se lenger for å finne sommermusikken sin.
«Break Out» begynner kjapt, men fortsetter i et mer neddempet tempo før det guffes på igjen. Her er Thin Lizzy-gitarene temmelig påtagelige. Og de blir ikke mindre tydelige i «Return to Grave Valley», men her bør også Iron Maiden nevnes. Låta er for øvrig instrumental og kan sammenlignes med «Transylvania» og «Gengis Khan» av idolene fra Øst-London.
På «Danse Macabre» står fremdeles Iron Maiden-gitarene i høysetet, og enda tydeligere skal det bli på tittellåta, kanskje albumets sterkeste låt.
Helstøpt
«All Is Lost» er en ny hard, kjapp og refrengbasert låt. Også en av platas høydepunkter med harmonisoloer av Isdal og Tofthagen. «Toxic Twins» handler muligens om Aerosmith, men teksten minner mer om de gamle bluesgigantene som Muddy Waters og Howlin’ Wolf. Gitarsoloene kanaliserer imidlertid Robertson og Gorham fra den klassiske Thin Lizzy-besetningen så det holder. Det begynner kanskje å bli klart at Audrey Horne ikke scorer voldsomt på originalitet, men det oser kvalitet av de fleste av disse låtene.
«From Darkness», platas lengste låt, runder av ballet, og vi er fremdeles i Thin Lizzy-land. Audrey Horne har skapt en helstøpt plate. Dog ikke bandets beste – den tittelen går til Youngblood (2013) – men alle med sans for god gammeldags hardrock og metall behøver ikke å se lenger for å finne sommermusikken sin. Noe av den i hvert fall.
Av Dag Rossing
Sporliste
- Ashes to Ashes
- Animal
- Break Out
- Return To Grave Valley
- Danse Macabre
- Devil’s Bell
- All Is Lost
- Toxic Twins
- From Darkness
