Når hardrock blir stor kunst

Opeth er ute med sitt 13. studioalbum «In Cauda Venenum», og leverer med det noe av det sterkeste i bandets karriere.

Opeth In Cauda Venenum BLEZT

Opeth har for lengst lagt kakemonster-bjeffing og sine death metal-røtter på hylla, og har virkelig fått en ny identitet som et klassisk heavyrock-band med klare linjer til 1970-tallets prog-giganter. Og du verden for en vellykket transformasjon dette har blitt. Ikke bare kler de sin nye drakt, de overgår både seg selv og andre for hvert eneste album de gir ut. 

«In Cauda Venenum» smyger seg innpå deg fra første tone, og allerede etter få minutter befinner man seg i Opeths mystiske og drømmende univers. Hvis man i tillegg har gått til anskaffelse av albumet i et fysisk format vil nok den fengslende cover-kunsten dra deg enda lenger inn i magien.

Mange vil nok fort dra kjensel på to av platas tre første spor, ettersom disse har vært ute en stund allerede, men det vil være rimelig døvt av meg å gå stille forbi «Heart in Hand / Hjärtat Vet Vad Handen Gör» bare fordi den var den første smaksprøven fra skiva. Dette må da være en av de feteste låtene i bandets karriere hittil!?

Ledestjerner

Sett i helhet vil jeg si at «In Cauda Venenum» er et veldig progressivt album som overrasker med flere uventede krumspring. Når jeg bruker den beskrivelsen, mener jeg naturligvis at den er progga, og ikke nødvendigvis nyskapende – og enda godt er det. Dette er vintage-prog anno 2019, og akkurat i dette tilfellet er det like melodiøst, variert, kreativt, episk, vakkert, bombastisk og fargerikt som genrens mest legendariske titler. Jeg har for øvrig aldri vært noen stor fan av band og artister som alltid går inn for å være nyskapende når det har gått på bekostning av melodiske og rytmiske kvaliteter. Opeth kan sånn sett sammenliknes med dyktige forfattere som tar i bruk et kjent språk for å fortelle de mest fantastiske historier. 

Kun ekte vare er godt nok for skikkelige musikere!

Produksjonsmessig har Åkerfeldt og co. blitt en slags ledestjerne for hva som faktisk er god lyd for hardrock. Dynamikken er til stede både i spill og innspilling, og instrumentene høres ekte og organiske ut. Dette får de til uten at musikken mister snert, tyngde eller kraft. Ikke noen triggermoduler eller plug-ins her nei! Kun ekte vare er godt nok for skikkelige musikere!

Tospråklig klassiker

Det blir naturlig her å trekke frem at mye av dette albumet er basert rundt akustiske instrumenter. Lytteren blir servert glitrende piano- og gitarspill, ofte kombinert med orkester eller deilige mellotron-strykere. Det tydeligste eksempelet på dette møter man i den spenstige og jazzinspirerte «The Garroter». At variasjon av både instrumentering og musikalsk utrykk har stått sentralt i produksjonen av dette albumet hersker det ingen tvil om. Mon tro om Åkerfeldt og grabbarna har «Jazz på svenska» i hyllene? 

«In Cauda Venenum» er også en stor milepæl i bandets katalog. Sett bort fra at det er et fantastisk album, er dette første gangen Åkerfeldt skriver og synger på svensk. Spennende og tøft gjort. Band som November og Aramis Brama har allerede gått den veien før våre venner i Opeth, og det skulle ikke forundre meg om Åkerfeldt hadde «En ny tid är här» på spilleren da han fikk ideen om å prøve å synge på svensk. 

Albumet kommer riktignok også i en engelsk versjon, som jeg egentlig synes er like tøff som den svenske. I intervjuer kommer det frem at Åkerfeldt mener at det er den svenske versjonen som er den ekte. Det kan godt være tilfelle det, men de engelske tekstene står ikke noe tilbake for de svenske. Jeg ser både den kunstneriske verdien av å synge på sitt morsmål, samtidig som man neppe kan unngå å påpeke det kommersielle aspektet ved å lage en engelsk versjon. Jeg opplever riktignok begge versjonene som helhjertede og ektefølte. Dessuten synger han godeste Åkerfeldt ekstraordinært bra nå, og da er det vanskelig å trå nevneverdig feil når du i tillegg mestrer å skrive gode tekster på begge språk.

Moderne klassiker sa du? På høyde med det beste fra de siste 50 årene sier jeg!

Av Henrik Haugsnes Kaupang

Sporliste

1. Garden Of Earthly Delights
2. Dignity
3. Heart In Hand
4. Next Of Kin
5. Lovelorn Crime
6. Charlatan
7. Universal Truth
8. The Garroter
9. Continuum
10. All Things Will Pass

ANMELDELSE
Musikk
10
Tekster
10
Utførelse & Produksjon
10
Forrige artikkelZeromancer til Youngs i november
Neste artikkelBorknagar | «True North»
opeth-in-cauda-venenumLabel: Nuclear Blast <br>Release: 27.09.2019