Fantasiløs, men følelsesladet film om fantasyens far

Filmen om J.R.R. Tolkien vises i disse dager på norske kinoerer, og tar for seg livet til mannen bak de legendariske bøkene, og etter hvert de seks filmene, om «Hobbiten» og «Ringenes herre». «Tolkien» er en film om kjærlighet, brorskap og krig, som alle var viktige ingredienser i prosessen med å forme forfatteren Tolkien.

Tolkien posterFilmen handler om tiden frem til J.R.R. Tolkien skrev «Hobbiten», og gir oss et bilde av hva som var med på å forme den legendariske forfatteren. Å lage en hel film om en forfatter som skriver kunne fort blitt både kjedelig og langtekkelig, så det er fullt forståelig at regissør Dome Karukosi heller valgte å konsentrere seg om Tolkiens 25 første leveår.

Åpningsscenene i filmen viser skyttergravene i slaget ved Somme under første verdenskrig, hvor Tolkien (Nicholas Hoult) led av skyttergravsfeber. Her er de visuelle effektene noe overdrevet for å gi oss et inntrykk av at ideen om en ildsprutende drage stammet fra krigens slagmark og feberens hallusinasjoner. Men det er ikke vanskelig å tenke seg til at død og fordervelse og nådeløs krigføring må ha satt dype spor i et ungt, kreativt sinn. Utover dette er det ikke mye innslag av fantasy i denne filmen om fantasyens far.

Krigen brukes som et utgangspunkt for å fortelle Tolkien sin historie, der han tenker på livet sitt hjemme fra skyttergravene. Filmen tar med andre ord for seg to parallelle handlinger, hvor tilbakeblikkene er hovedhistorien. Og denne delen av fortellingen starter med at familien flytter fra landsbyen Sarehole til Birmingham. John Ronald Reuel Tolkien ble født i Bloemfontein i Sør-Afrika i 1892. Da han var tre år gammel flyttet han med sin mor og bror til England. Faren døde i Sør-Afrika, og Tolkien vokste opp uten noen far.

Romantikeren
I Birmingham følger vi Tolkien som ung gutt, spilt av Harry Gilby. Vi får et innblikk i hvordan moren fortalte fantasifulle historier, som satte i gang Tolkiens kreative hjerne. Dette er visualisert med at trærne utenfor rommet hans lagde skyggeteater på veggene.

Brorskapet T.C.B.S. (Tea Club, Barrovian Society).

Her begynner han også på ny skole, hvor han knytter seg til tre svært nære venner. Sammen danner de et slags brorskap, ikke overraskende, som hadde som primæroppgave å motivere og inspirere hverandre kunstnerisk. Robert Gilson (Patrick Gibson) drømte om å bli komponist, Christopher Wiseman (Tom Glynn-Carney) ville bli skuespiller og var alltid festens midtpunkt, mens Tolkiens aller nærmeste venn, Geoffrey Smith (Anthony Boyle) allerede hadde et tydelig poetisk talent. Dette brorskapet kalte de T.C.B.S., en forkortelse for «Tea Club, Barrovian Society». Et fellesskap som kun ble truet av første verdenskrig.

Er du over middels interessert i J.R.R. Tolkien og hans fabelaktige fantasiunivers, bør du selvsagt få med deg denne filmen.

Moren til Tolkien ble syk og døde da han var 12 år gammel. Som foreldreløse ble brødrene oppfostret av fader Francis Morgan, og de bodde på et pensjonat i Birmingham. Der møtte han sin store kjærlighet Edith Bratt (Lily Collins), og denne kjærlighetshistorien er den essensielle handlingen i filmen. Filmen gir også et bilde av at den eksentriske Edith var en stor inspirasjonskilde for Tolkien. Dette kommer spesielt tydelig frem i en interessant samtale de har om språk.

J.R.R. Tolkien (Nicholas Hoult) med sin store kjærlighet Edith Bratt (Lily Collins).

Vi blir dratt inn i en skikkelig Romeo & Julie-historie. Som 19-åring får Tolkien et stipend til Exeter College ved University of Oxford, noe som fører til at han må velge mellom kjærligheten eller utdannelse. Valget faller til slutt på Oxford da Tolkiens verge, fader Francis, også forsøker å hindre forholdet mellom Tolkien og Edith ved å forby dem å møtes. Både Nicholas Hoult og Lily Collins gjør veldig gode figurer i denne filmen. Og hvordan Edith fremstilles nesten overnaturlig vakker, er det ikke rart at Tolkien ble inspirert til å skrive om alver.

Språkgeniet
Filmen inneholder flere interessante samtaler om språk, for eksempel noen dialoger han har med professor Wright (Derek Jacobi) ved Oxford. Gjennom en av disse samtalene får de også sneket inn at navnet Tolkien, opprinnelig skrevet Tollkiehn, er avledet fra det tyske ordet tollkühn, som betyr dumdristig. Filologi, studiet av språk, var Tolkiens akademiske kjærlighet. Han kunne snakke et dusin europeiske språk, fra gammelengelsk og gælisk til fransk og spansk, og han var spesielt fascinert av lydene i det finske språket. Hans interesse for lingvistikk inspirerte ham også tidlig til å finne opp egne språk. Femten kunstige språk kreerte han totalt, hvor de to mest kjente er de to alviske språkene fra «Ringenes herre».

J.R.R. Tolkien (Nicholas Hoult) og professor Wright (Derek Jacobi).

Filmen tar kanskje litt lett på tilblivelsen av hans første utgitte roman «Hobbiten», men igjen så er det vanskelig å visualisere et forfatterskap spesielt spennende.

Er du over middels interessert i J.R.R. Tolkien og hans fabelaktige fantasiunivers, bør du selvsagt få med deg denne filmen. Selv ble jeg inspirert til å se igjen 80-tallsfilmen «Dead Poets Society», samt til å gå løs på Hobbiten-trilogien en gang til, og da har de vel kanskje fått til noe.

Av Marianne Lauritzen
Foto Twentieth Century Fox