Fredag 3. august 2018

Midt på festningsallmenningen i Bjørvika har det vokst opp et nytt kulturområde. Og midt blant barer og saunaer har SALT satt opp en utendørs scene i sommer. Dette er visstnok et nomadisk kunstprosjekt som befinner seg i Oslo over en toårsperiode, men man kan ikke unngå å tenke at dette prosjektet virkelig kler den nye havna i Tigerstaden.

Noe uforberedt var jeg visst da jeg dro for å høre på Melissa Horn denne fredagskvelden. Jeg hadde sett for meg en liten scene som kun rommet Melissa og gitaren, men neida, såpass stor scene hadde de satt opp, at det var plass til hele seksmannsorkesteret hennes, som foruten Melissa selv besto av Rikard Lidhamn på bass, Magnus Olsson på trommer, Jens Frithiof på gitar, Markus Olsson på klaviatur og Anders Nygårds på fiolin.

Ensemblet svingte igang kalaset med «Om jag aldrig hade mött dig hade jag varit lycklig nu», som er ny av året. Det er tre år siden Melissa ga ut albumet «Jag går nu», men med et par ferske låter på settlista er det vel lov å håpe at en kommende plate er like rundt hjørnet. Denne nye låta ble etterfulgt av de mer kjente «Jag ska sakna dig imorgon» og «Jag kan inte skilja på».

En vakker feleintro introduserte den like usigelig vakre «Lät du henne komma närmre». Og den bunnløse fortvilelsen man føler på hver gang hun synger «Hur ska man älska nån som har älskat nån förut» satte seg som en klump i halsen. Melissa Horn har en egen evne til å sette fine ord på følelser som vi alle kan relatere oss til. Hun hadde kastet gitaren før denne låta og formidlet den kun vokalt. Så også med «De två årstiderna», før både gitar og tempo var på plass igjen til «Du går nu».

Bandet gikk så av scenen for at Melissa skulle få gjøre et par låter alene med gitaren; «Säg att du behöver mig» og «I mörkret långt ifrån varann». Før førstnevnte fikk vi høre bakgrunnshistorien om hvordan «Säg att du behöver mig» er basert på et brev hun fikk tilsendt fra en fan for noen år siden, og at hun kunne skrive en sang av det fordi hun nesten alltid er halvveis i en slags livskrise, og derfor kunne relatere seg til det som sto i brevet. Sagt med et lurt smil heldigvis. Bandet kom tilbake og akkompagnerte henne under «Falla fritt» og «Jag har inte gett upp oss än».

«Så vakkert det er når det mørkner i Oslo» kunne Melissa plutselig melde. Det var vi for så vidt enige i, selv om hun hadde betydelig bedre utsikt enn oss, fra scenekanten. Videre fridde hun til publikum ved å fortelle at nå når hun møtte oss, forsto hun ikke hvorfor det var så vanskelig å skrive låter, hjemme alene. At hun glemte belønningen, som var å møte nettopp publikum. Hun innrømte at neste låt hadde vært vanskelig å skrive, men at det føltes veldig godt da den var skrevet. Publikum syntes åpenbart også det var godt at den var skrevet, for da de første tonene til «Jag har gjort det igen» trillet ut av høyttalerne var det tydelig at det var en kjenning for de fleste. En stemningsfull låt fra hennes foreløpig siste album, med flere nydelige felepartier.

Ta turen neste gang denne charmiga svenska tjejen krysser din vei.

«Som jag hade dig förut» ble såpass vakkert formidlet at vi glemte at Lars Winnerbäck ikke var tilstede for å gjøre sin del av duetten. Det hjalp oss lite at han skulle spille på samme scene dagen etter. Deretter introduserte Melissa en helt ny låt, som lovet godt for det kommende albumet, før de gikk av scenen.

Melissa Horn kom ut igjen etter et par minutter, alene. Hun beklaget at hun hadde brukt litt lang tid på å komme tilbake, men hun hadde fundert over hvilke ekstranumre hun skulle gjøre. Videre kunne hun fortelle at hun egentlig ikke hadde tenkt å spille neste låt, men så hendte det noe i Stockholm i går som gjorde at hun ble mint på hvor viktig budskapet i den sangen fortsatt er. Jeg antar at hun her siktet til den autistiske 20-åringen med Downs syndrom som ble skutt av svensk politi natt til torsdag, på grunn av et leketøysgevær. Og sangen, ja det var selvfølgelig «Kungsholmens hamn». En låt som nordmenn adopterte da Melissa spilte den under minneseremonien for 22. juli i Oslo Spektrum i 2011, og som for alvor satte Melissa Horn på musikkartet her hjemme. Så det skulle nesten bare mangle at hun spilte den. Og Melissa, alene med kassegitaren, som sang «Det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll» var ganske så rørende.

Resten av bandet slo følge med henne på scenen og sammen spilte de opp til «Vår sista dans». Før de rundet av med «Jag saknar dig mindre och mindre» kunne Melissa fortelle at hun fortsatt var litt i sjokk over at så mange hadde møtt opp – hun trodde alle var på semester. Hvorpå hun måtte beskrive sin egen jobbsituasjon som «Det här är för fan inget jobb», og lovte oss at hun skulle dra rett hjem for å skrive flere låter sånn at hun kunne komme tilbake for å holde ny konsert. Og med strofene «Jag saknar dig mindre och mindre, jag har glömt dig en vacker dag» sa Melissa takk for seg. Men det er ingenting som tyder på at vi kommer til å glemme Melissa med det første.

Jeg fikk dessverre ikke med meg noen av Melissa Horns konserter i Oslo Konserthus i november, da hun var på soloturné helt uten band, men jeg kan lett forestille meg at det var hakket mer magiske omgivelser å oppleve henne i, med et enda mer dedikert publikum og uten den verste festivalrølpingen. Når det er sagt så var SALT et perfekt sted å sette opp en scene. Måtte det blir mange flere idylliske opplevelser her fremover.

Men med eller uten band, inne eller ute – jeg vil uansett anbefale å ta turen neste gang denne charmiga svenska tjejen krysser din vei.

Av Marianne Lauritzen
Foto Marius Dale

previous arrow
next arrow
Slider