Nøyaktig ti år etter kinosuksessen «Mamma Mia!» er endelig oppfølgeren her. Gjør deg klar til en ny reise tilbake til den greske øya Kalokairi, i godt selskap, med god musikk og en porsjon morsomme forviklinger.
Med forgjengeren friskt i minne var det bare å glede seg til et par timer med feelgood-film av beste sort, akkompagnert av velkjente klassikere fra ABBAs enorme katalog. Jeg var på forhånd spent på om det var mange av låtene som ville bli brukt om igjen, men man blir stadig overrasket over hvor mange kjente låter ABBA faktisk har.
Enkelte låter er en selvfølge å gjenta på årets soundtrack, som for eksempel «Mamma Mia» og «Dancing Queen», men utover dette er brorparten av låtene «nye» i filmsammenheng. Selvsagt ble de aller største hitsene brukt i første film, men ABBA-fans har likevel mye god musikk å glede seg over i denne oppfølgeren.
Greske forviklinger
Filmen har to parallelle handlinger. I nåtid møter vi Sophie (Amanda Seyfried) som planlegger åpningsfest for Hotel Bella Donna, som hun har pusset opp i sin mor Donna (Meryl Streep) sin ånd, og som nå venter barn med ektemannen Sky. Samtidig får vi en tilbakeblikkhistorie som forteller om hvordan Donna møtte alle Sophies tre fedre i sin tid. Her blir alle karakterene spilt av yngre skuespillere, hvor Lily James innehar en av filmens hovedroller som Donnas yngre utgave.
Likte du eneren så liker du nok garantert denne også.
Resten av stjernelaget fra forrige film er heldigvis også med; Pierce Brosnan, Colin Firth og Stellan Skarsgård som Sophies sjarmerende fedre, som er minst like sjarmerende i yngre versjoner, samt Donnas eksentriske venninner portrettert av Christine Baranski og Julie Walters. Den eldre garde bidrar med noe mindre synging enn sist, uten at det er noe direkte tap.
Småroller
Noe skuffende var det dog at Meryl Streep hadde en minimal rolle i filmen. Fra å være stjernen i forrige film, var rollen hennes redusert til kun et par scener helt mot slutten. Likevel bruker de navnet hennes på plakater og i trailere som om hun fortsatt har en av hovedrollene. Forståelig nok, ettersom hun var det desiderte høydepunktet i den første filmen. Meryl Streep skal visstnok ikke ha vært så interessert i rollen, og måtte overtales til en mindre rolle med litt mindre synging.
Til gjengjeld sjekket selveste Cher inn på Hotel Bella Donna, i rollen som Donnas mor og Sophies bestemor. Dessverre har Cher blitt en parodi på seg selv, med null mimikk i ansiktet grunnet altfor mye botox – såpass mye at vi var redd hun ikke skulle klare å gjennomføre sin sang til sin gamle greske flamme «Fernando», spilt av Andy Garcia. Og når hun i tillegg ser yngre ut i ansiktet enn Meryl Streep blir det hele litt lite troverdig.
Man vet hva man får når man velger å se denne filmen – en musikalfilmen med lun humor. Likte du eneren så liker du nok garantert denne også.
Av Marianne Lauritzen
Foto Universal Pictures
