Onsdag 31. juli 2019

En vill rave-kveld

Det er hele 8 år siden sist norske Andy LaPlegua hadde med seg aggrotech-bandet Combichrist til hjemlandet sitt, derfor var det en ekstra stor fornøyelse da konserten på lille John Dee ble annonsert. 

Bandet har i mange år vært på frontlinjen av den moderne aggrotech- og industriell metall-scenen, og følger i fotsporene til titaner som Ministry, Skinny Puppy og KMFDM. I senere år har Combichrist derimot rettet seg mer i metal-retningen, noe som både har splittet gamle fans og samtidig skapt en haug av nye. På John Dee ble vi servert både gammelt og nytt fra bandet, og resultatet var en vill rave-kveld!

«I’m here to tell you something you won’t like», er ordene som Andy LaPlegua møter hjemlandet sitt med for første gang på åtte år, da han brøler ut åpningsstrofene til «Hate Like Me», som er lead-singelen fra bandets nyeste skive. «Satans propaganda» er kveldens eneste låt som synges på norsk, og er en aldri så liten gøyal «kjærlighetslåt» til den norske stat.

Siden 2011 har bandet gått gjennom opptil flere utskiftninger av bandmedlemmer, nå består firkløveren av Eric 13 på gitar, Will Spod og Dane White på trommer, og selvsagt Andy på vokal. Videre får vi høre klassiske publikumsfavoritter som “Shut Up And Swallow” og “Blut Royale”.

Stemningen er utrolig god, og bandet spiller svært bra, men jeg merker spesielt under disse låtene at jeg savner en keyboardist. Det blir altfor mye playback som ødelegger opplevelsen en anelse. Selv om det fremdeles høres bra ut så blir det ikke så genuint som jeg skulle ønske det var, og som det har vært tidligere da de har hatt med seg en keyboardspiller.

Combichrist er svært variert, intenst og gøy å oppleve live.

Kveldens største overraskelse er mengden låter fra «Making Mosters»-skiven (2011), som vi får hele fire stykker fra, inkludert «They» og «Follow the Trail of Blood». Det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt, men definitivt en velkommen overraskelse! 

Som «avslutning» får vi det som etter min mening er den ultimate Combichrist-låten, «What the Fuck is Wrong with You?». Det er få låter som får publikum til å synge med like effektivt som denne! Som ekstranummer får vi høre den reale partylåten «Maggots at the Party», og her skinner virkelig hvert eneste medlem i bandet. Den utrolig tunge og rytmiske «Get Your Body Beat» stod på setlisten, men ble dessverre ikke spilt denne gangen.

Sist ut ble da tittellåten fra siste skive, «One Fire», som var overraskende kul live! På et punkt stoppet de opp og satte i gang en kort cover av Back Sabbaths «War Pigs», der Andy virkelig brølte ut lungene sine på refrenget (kan vi please få en studioversjon av denne?). De gikk så tilbake til siste del av «One Fire», som ble en passende avslutning på hele showet. 

Combichrist er svært variert, intenst og gøy å oppleve live. Både på godt og vondt har bandet forandret seg ekstremt mye siden sist, noe som resulterer i en litt rotete affære. Settlisten hadde hatt godt av klassikere som «Fuck That Shit» og «Electrohead», men ellers var det en overraskende god blanding av nye og gamle låter.

Andy LaPlegua er en skikkelig god showman som nærmest flyr frem og tilbake på den lille scenen, mens Will Spod ikke sitter nede ett sekund, men heller står oppe og hamrer løs på trommene sine. Som nevnt tidligere skulle jeg virkelig ønske at de hadde med seg en på keyboard, det hadde definitivt gitt opplevelsen en mye mer genuin følelse. Uansett var det utrolig tøft endelig å se Combichrist i Norge igjen, og jeg håper ikke det blir like lenge til neste gang!

Av Adrian Øien
Foto Marius Dale

previous arrow
next arrow
Slider

Settliste
1. Hate Like Me
2. Never Surrender
3. Shut Up and Swallow
4. Satans propaganda
5. Guns at Last Dawn
6. Throat Full of Glass
7. Can’t Control
8. Follow the Trail of Blood
9. No Redemption
10. Blut Royale
11. They
12. What the Fuck Is Wrong with You?
Encore:
13. Maggots at the Party
14. One Fire