Torsdag 21. februar 2019

Epicus Doomicus Concertus i Spektrumus

Bandet som for et par år siden ble kåret til «Sveriges bästa hårdrocks band» av Sweden Rock Magazine, Candlemass, har hatt en turbulent karriere der det eneste konstante har vært episk doom av ypperste kvalitet.

Medlemmer har kommet og gått for så å returnere ved flere anledninger. Selv bandets ubestridte leder og låtskriver Leif Edling har i flere år vært inaktiv i konsertsammenheng. Da det mot slutten av 2018 ble klart at en ny skive var på trappene og at bandets originalsanger i tillegg var å finne bak mikrofonen, var det flere enn undertegnede som hevet både ett og to øyebryn. Kombinert plateslipp og en «special guest» spot på Ghost sin Europa-turne kan sørge for at 2019 blir et av de største årene i Candlemass sin historie. På torsdag besøkte «A Pale Tour Named Death» Oslo Spektrum, og for en opplevelse det skulle vise seg å bli.

Man kan muligens hevde med retten i hånd at det ikke er helt fair at Candlemass skal varme opp for noen som helst, men når sant skal sies var torsdagens konsert en unik mulighet for doom-metalens fedre til å vise seg for et større norsk publikum enn noensinne tidligere. På tide spør du meg, for doom blir ikke bedre enn dette!

«Marche Funebre» setter umiddelbart stemningen etter at lysene har blitt senket, og spenningen stiger idet bandet kommer på scenen. Returnerende originalvokalist Johan Längquist overrasker oss alle der han setter i gang selveste «The Well Of Souls» – ett av høydepunktene fra det som mange mener er bandets sterkeste album, «Nightfall». Ikke bare låter bandet strammere enn på lenge, det kommer tydelig frem at Längquist har kommet «hjem». Candlemass fremstår i 2019 som et mer selvsikkert band enn på lenge, og ting kan også tyde på at det å ha Edling og Längquist tilbake i rekkene dytter dem det ekstra lille hakket opp.

Candlemass fremstår i 2019 som et mer selvsikkert band enn på lenge.

Den relativt begrensede tiden de har fått tildelt benyttes ekstremt godt på denne turneen, og alle de klassiske albumene fra 80-tallet blir representert av minst én låt. Fra mesterverket «Tales of Creation» får vi den mektige «Dark Reflections», før de viser nøyaktig hvor skapet skal stå med sin ferske singel «Astorolus – the Great Octopus». Dette er kveldens første låt der Längquist synger noe av sitt eget materiale, og her viser han virkelig hvorfor han står der han gjør. Rundt meg blir folk slått i bakken av stemmeprakten hans, og strengt tatt er jeg mer overrasket over at de er overrasket, enn at Johan synger fantastisk!… Men nå har jeg også sett bandet med ham ved tidligere anledninger.

Candlemass kalte musikken sin Epic Doom Metal da de startet på midten av 80-tallet, og det blir ikke mer episk enn når de plukker frem selveste «A Sorcerer’s Pledge» fra bandets klassiske debut. Det låter både dynamisk, tungt og stemningsfullt, og når allsangen slår inn på slutten er det intet annet å gjøre enn å bekrefte at tronen fortsatt tilhører fem «gubbar från Upplands Väsby».

Oslo Spektrum har opp gjennom årene fått et dårlig rykte hva lyd angår, men der jeg satt låt det både saftig og klart under Candlemass sine 45 minutter. Plassering har muligens mer å si for publikums opplevelse i Spektrum enn i andre venuer, for jeg hørte i ettertid at enkelte tilskuere fra gulvet ikke hadde den beste opplevelsen. Personlig finner jeg ikke grunnlag for å sutre over dårlig lyd denne gangen.

Som alltid avsluttes det hele på mesterlig vis med «Solitude», og når Längquist og Björkman står ansikt til ansikt og kløner til den rolige avslutningen med påfølgende kyss, klapp og klem blir det hele bare for bra. Ikke nok med at de er verdens råeste doom-band, de har søren meg sjarm også!

Av Henrik Haugsnes Kaupang
Foto Terje Dokken

previous arrow
next arrow
Slider
.
Settliste
1. Marche Funebre
2. The Well Of Souls
3. Dark Reflections
4. Astorolus – The Great Octopus
5. Mirror Mirror
6. A Sorcerer’s Pledge
7. Solitude