Lørdag 2. februar 2019

Norsk barsk metal fra den femte statsmakt

Black Debbath er aktuelle med ny plate, og inviterte til festaften i Oslos storstue med vittige replikker og barske låter.

I oktober slapp Black Debbath sitt åttende studioalbum med den latterlig fete tittelen «Norsk Barsk Metal». Etter et uteblivende intergalaktisk gjennombrudd med forrige utgivelse «Universell Riffsynsing», er deres nyeste plate mer jordnær og inneholder enda mer av den humoristiske akademiske stoner-rocken vi er vant til fra denne gjengen. Kvartetten består av Lars Lønning (vokal, gitar), Egil Hegerberg (bass, gitar, vokal), Aslag Guttormsgaard (gitar, bass, vokal) og Ole Petter «Ollis» Andreassen (trommer), som alle er kjent fra andre Duplexband som Gartnerlosjen, Bare Egil Band, Thulsa Doom, Hurra Torpedo, marOder og The Cumshots.

Nytt album markeres med en omfattende turné landet rundt, og denne kvelden var turen kommet til Tigerstaden. De sparket like gjerne i gang med tittellåta fra det nye albumet «Norsk Barsk Metal». Og da de entret scenen med sine lyskekorte olashorts og tatoveringstrøyer var standarden og stemningen satt for resten av kvelden. Jeg anbefaler for øvrig å sjekke ut lyric-videoen til denne låta, hvor du har mulighet til å få med deg hele teksten i uleselig black metal-font.

Moralsk kompass
Etter «Etiske retningslinjer for tryllekunstnere» hadde Egil behov for å ytre noen ord om at den forrige låta var en påminnelse om at menn ikke bare kan kjøre på her i livet. «Til dere damer i salen, og da snakker jeg til dere begge to, for å ikke gjøre noe dere angrer på i morgen, så hold avstand til sidemannen, som i trafikken», oppfordret Egil, som en introduksjon til deres #metoo-låt «1001-1002-1003».

Egil mente at Lars satte seg på sin høye hest, og ville sette ham på prøve for å teste hans moralske kompass. Egil stilte ham spørsmål om han ville fylt ut falske reseregninger, om han ville kjørt bajas på sjøen eller om han ville drept noen. Alt dette kunne Lars nølende svare ja på, men da spørsmålet kom om han ville lastet ned musikk illegalt uten at opphavsmannen fikk betalt, kom svaret momentant: «Nei, det blir for drøyt!». Og med det fyrte de opp låta «Har du betalt for denne låten? (Forlemper og ulemper ved digital nedlasting)».

«Er det ikke helt vilt at vi gutta som ser så rå ut tør å blottlegge oss med en lavmælt og følsom ballade?», smalt det plutselig fra scenen. «Er dere klare for å ta det helt ned?» «JA!», brølte publikum til svar. «Er dere klare for å ta det helt ned?», fortsatte Lars Lønning å fyre opp publikum, helt til stemningen sto i taket, som seg hør og bør rett før de dro i gang den roligste låta fra den nye plata, «Følelsesmessig inkontinent». En fantastisk låt tekstmessig, med strofer som «Jeg er uforholdsmessig emosjonell, Trenger bleie på øynene; en tårenes trell» og «Når jeg er fyllesyk og ser romantiske komedier med Hugh Grant og andre gøye briter, Og når kjærligheten da til slutt får seire tross komplikasjoner, da er det som om tårekanalene mine de driter».

Den låta førte til mange liksomtårer på scenen, da gutta ble så rørte av hva de selv nettopp hadde spilt. Hvorpå Egil lurte på hva slags klut Aslag brukte for å tørke øynene med, som en naturlig overgang til en av deres største hits «Bytt kjøkkenklut oftere!». «Sliter dere med å huske reglene for god kluthygiene?», ble vi spurt om i etterkant av låta, og ble opplyst om at de solgte Black Debbath-pyntekluter i merchen. «De tåler ikke vann så godt, men følger dere reglene kan de vare i flere måneder». Videre kunne de fortelle at de hadde måttet stoppe salget av Black Debbath-ølglass til konserten var over og de hadde fått testet refrenget på «PILS!». De kunne ikke risikere at publikum kastet ølglass på dem hvis de ikke likte låta.

Vi hadde lett latt oss underholde mye lenger av disse geniale gutta.

De som har sett Black Debbath live tidligere vet at det alltid blir satt av tid til en aldri så liten rockequiz underveis. Så også denne kvelden, hvor publikum ble bedt om å dele seg inn i 73 lag, med 16 på hvert lag, hvor minst 9 av dem var kvinner. Deretter ble vi satt på prøve med spørsmål som «Hva heter Hitlers bok om et band fra Haugesund?» Svar: Mein Vamp. Eller det dagsaktuelle spørsmålet om Madrugada som spilte i Oslo Spektrum samme kveld; «Hva kan perkusjonisten gjøre hvis Sivert Høyem bøyer seg godt fremover og trekker ned buksa?» Svar: Ane Brun.

Andre musikalske høydepunkter som må nevnes er «Legg monarkiet ut på anbud!», «Min kone forlot meg mens jeg sto og fiska» og selvfølgelig «Nei til runkesti på Ekeberg! (Skulpturpark-låta)». Med sistnevnte var allsangen et faktum, publikum sang av full hals så det runget i veggene på Rockefeller.

Tons of politisk rock
Black Debbath har på denne turneen kjørt konkurransen Stjernegitaristkamp i forkant, hvor de har kåret en heldig vinner i hver by som får spille gitar på en låt sammen med dem på scenen. Dette ville bli aftenens høydepunkt, i følge Aslag, og rosinen i pølsa. I Oslo var vinneren Atle Bentzen, som skulle få bryne seg på soloen til «Tons Of Rock». Hvilket han klarte utmerket, han gjorde en god figur der han var kledd opp i lignende tattistrøye som resten av gjengen.

Og med ordene «Det er ikke vits å gjøre noe mer etter dette. Vi legger inn årene», gikk de alle av scenen. Etter en kjapp pause på bakrommet kom de ut igjen, og undret seg over at vi fortsatt sto der: «Har dere stått her hele tida? Blir dere aldri lei?» Nei, det ble vi ikke, og var særs klare for noen låter til. Egil kunne informere om at vi hittil ikke hadde vært så mye innom temaet politikk, og det var det dags å gjøre noe med. Det var vel også helt på sin plass, fra et band som driver med tung, tung politisk rock.

Velkjente «Dum dum minister» innledet det siste hat-tricket av låter vi fikk servert, hvor vindmaskinen for alvor røsket tak i de lange lokkene til Lars Lønning bak det überfete mikrofonstativet som også spydde ut røyk. Det ble ikke mindre feststemning av kveldens eneste engelskspråklige innslag «Mongo Norway (A Guide To Nightlife In Oslo)». «Vi er skikkelige glade for at dere kom hit i stedet for å se på hjernedød reality som ‘Kom skal vi bake’ eller lignende», var de siste ordene som ble ytret fra scenen, før de rundet av med sin tøffeste låt «Den femte statsmakt». En ekstremt fet låt som minner oss på at selv om Black Debbath er basert på humor så må vi ikke glemme at de også er dyktige musikere.

Det er tydeligvis ikke «Problemer innad i Høyre» lenger, i hvert fall ble denne gamle klassikeren, noe overraskende, ikke spilt. Utover det var settlista helt superb, og vi fikk hele åtte låter fra det nye albumet «Norsk Barsk Metal». Tiden gikk utrolig fort i selskap med den femte statsmakt, og knappe 90 minutter og kun 15 låter føltes nesten litt snaut. Vi hadde lett latt oss underholde mye lenger av disse geniale gutta.

Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen

BDA_0021

BDA_0052

BDA_0061

BDA_0073

BDA_0076

BDA_0092

BDA_0121

BDA_0178

BDA_0193

BDA_0222

BDA_0239

BDA_0258

BDA_0267

BDA_0288

BDA_0300

BDA_0316

BDA_0332