Mandag 17. april 2023
Tidvis sidrumpa
The Waterboys er på turné med sitt nyeste album All Souls Hill, og legger turen innom Sentrum Scene i Oslo.
Av Christopher Viland
Foto Ketil Martinsen
Det britisk irske bandet Waterboys ble dannet av Mike Scott i 1983 i Edinburgh. På 80-tallet var de med sin «big music» et av de største rockebandene. I det bandet, som markerer 30 år på veien, entrer scenen presis kl 20.00, merkes alderen, på godt og vondt.
Frontfigur Mike Scott kommer på scenen i Stetsonhatt og har med seg et backingband som er sterkt preget av amerikansk roots-rock. Kapellmester «Brother» Paul Brown på orgel og synth har tidligere blitt beskrevet av Mike Scott som en person «who has his soul in Memphis, but his ass in Nashwille». Dette ordet «ass» virker velvalgt, for det er et sidrumpa sett Waterboys serverer publikum.
Vi får servert låter som «How Long Will I Love You», «A Girl Called Johnny» og «This Is the Sea» i et neddempet sett. Scott sitter hele settet ved pianoet og synger. Jeg tar meg i å kjede meg.
En trivelig kveld. Intet mer. Intet mindre.
Yin og yang
Etter 50 minutter innvilger bandet seg en 25 minutter lang pause.
Etter pausen er det et helt annet Waterboys vi møter. Publikum blir presentert et forrykende rockesett. Yin og yang altså. Men det tar aldri helt av blant publikummet på 50 pluss.
Til tross for at bandet ikke har levert store plater siden 80-tallet får vi presentert låter fra hele karrieren. Vi får servert hits som «Strange Boat», «Fishermans Blues» og «Medicine Bow». Felene og blåserne fra 80-tallet er erstattet med preprogrammerte synthlyder. Det trekker ned. Det er først når bandet avslutter med «The Whole of the Moon» at det tar av.
En trivelig kveld. Intet mer. Intet mindre.
