En trøst i mørketiden
Som seg hør og bør, åpner året 2021 med en fast nyttårstradisjon; The Dogs’ siste album, det niende i rekken. Som låttitlene viser, oser det ikke av optimisme, men har vi egentlig en grunn til storslått optimisme etter å ha overlevd 2020?
The Dogs’ nye album «Post Mortem Portraits of Loneliness» er tidvis pønka, og trigger rockefoten, det beveger seg gjennom ulike sjangere og gir en bred musikalsk opplevelse. Ballet åpnes med death metal-vokal på de to første låtene, for deg som ikke liker dette – fortvil ei, plata har god variasjon. Dette funker, men min personlige mening er at Kristoffer Schaus stemme kler andre sangteknikker bedre.
Ellers har låtene gode tekster, med mørke undertoner og naturligvis med et innslag av humor. Musikalsk sett er det en god driv i låtene, som gjør at du får lyst til å hoppe vilt rundt på gulvet og søle øl på deg selv og alle rundt deg. Dette er ikke et album du sitter stille og lytter til – det er fullt av energi – og hvis sofaen ikke har grodd helt fast i ræva dette året, så kommer du til å hoppe vilt rundt på gulvet når plata snurres.
Helhetlig album
Jeg vil ikke analysere låtene bit for bit, men bedømmer albumet under ett, da låtene står fint sammen som en helhet. Jeg vil absolutt anbefale å høre hele albumet, og ikke bare enkeltlåter, da albumet bygges opp og avrundes veldig fint.
Noen av låtene vil jeg uansett fremheve, og da holder jeg meg til åpning, avslutning og to av låtene i midten.
det er en god driv i låtene, som gjør at du får lyst til å hoppe vilt rundt på gulvet og søle øl på deg selv og alle rundt deg.
Jeg er sikker på at mange av disse låtene kommer til å bli dødsfete i live performance, og jeg gleder meg spesielt til å poge med kjente og ukjente til åpningslåta «Who’s Not Doing Great». Dette er en låt som helt sikkert kan hjelpe mange som er dritlei, til å komme seg gjennom de utfordringene de står i. Det er kult når profilerte personer som mange ser opp til, tolker at livet ikke alltid er en dans på roser, og samtidig gir folk en mulighet til å få utløp for frustrasjon gjennom god musikk.
Låta «Someone» er en av de som skiller seg ut, den er vakker, nedpå og sår. Med munnspill og trist kor i bakgrunnen, understrekes tristessen til fulle. Ensomheten formidles på en ektefølt og sår måte, og beskriver en følelse som de fleste har følt på en eller flere ganger i livet. Dette er en fin låt som jeg tror kommer til å tåle tidens tann. Jeg liker stemmen til Kristoffer Schau i denne formen.
Tidløs musikk
I tillegg vil jeg nevne «I Should Be Better» som er en dansbar låt, med et lystig rock’n’roll-driv som akkompagnerer den triste teksten. «I Should Be Better», er nok en låt mange kan kjenne seg igjen i. Orgelet gir litt The Doors-vibber, men dette er i aller høyeste grad en The Dogs-låt. Jeg tror dette er en av låtene vi kan forvente å høre på ulike radiokanaler fremover.
Avslutningsvis rundes albumet elegant av med låta «Hope This Is a Coma», en vakker låt, som innledningsvis gir meg en The Cure-følelse, og jeg får lyst til å danse rundt og rundt på gulvet, til verden forsvinner. Teksten gir mange bilder og melodien en drømmende flyt. En perfekt låt å sette på om du har lurt med deg noen hjem til et nachspiel, og har lyst til å danse denne i senk.
Bandet understreker at ingen av tekstene er Covid-infiserte, og at det er tilfeldig at vi kan relatere mye av tekstene til tiden vi lever i, men det viser bare at dette er tidløs musikk.
Albumet “Post Mortem Portraits of Loneliness” fremstår som en trøst, og mørketiden gir oss muligheten til å lære låtene skikkelig godt, så kan vi videre drømme om at vi snart står skulder mot skulder igjen, og hopper opp og ned, mens vi synger med på Kristoffer Schaus varierte vokal, og danser av glede, sorg, eller frustrasjon, til de fengende tonene.
Alt i alt, liker jeg albumet veldig godt, og jeg er sikker på at mange vil finne nye favorittlåter her. Jeg kan nesten ikke vente til jeg kan få gleden av å se The Dogs fremføre dette albumet live.
Av Lise Schive Henriksen
Sporliste
1. Whos’s Not Doing Great
2. Do You Wanna Die?
3. The Storm
4. Someone?
5. Forced Hands
6. Meat Vulgarity
7. Everything Will Be Worse in the Morning
8. I Should Be Better
9. Unfound in Darkness
10. Hope This Is a Coma
