Fredag 10. februar 2023
En noe langdryg affære
Omtrent halvannet år etter forrige plate er Spidergawd på en kort turné rundt om i landet, sammen med Årabrot. Det vanligvis så solide bandet fra Trøndelag levde ikke helt opp til sitt rykte på Rockefeller forrige fredag.
Av Knut Egil Aure Nilsen
Foto Ketil Martinsen
Det er et nær utsolgt Rockefeller som tar imot Spidergawd, som del av deres miniturné denne vinteren. Med seg på tur har de også Årabrot, som undertegnede dessverre ikke rakk å få med seg. Jeg har opplevd Spidergawd en håndfull ganger før og aldri blitt skuffa. Likevel synes jeg ikke de leverte fullt så bra denne fredagskvelden.
Noen uker før konserten på Rockefeller slapp Spidergawd de to låtene “The Tower” og “Your Heritage”. Det er da også disse som får æren av å åpne konserten. Jeg blir umiddelbart usikker på hvor lurt det var, for det virker ikke som de fremmøtte på Rockefeller har hørt særlig mye på disse låtene.
Spidergawd er en samling usedvanlig gode musikere. Kenneth Kapstad er en av Norges beste trommiser, Per Borten (nei, ikke han tidligere statsministeren) er en førsteklasses frontfigur og gitarmessig danner han et nydelig tospann sammen med Brynjar Takle Ohr. Ikke minst har de en egen saksofonist i Rolf Martin Snustad, noe som er et pluss i min bok!
Gjestebonanza
Likevel er det noen ting som ikke stemmer for meg under konserten.
For det første skjønner jeg ikke hvorfor de insisterer på å stille seg opp på scenen slik at alle har hver sin “plass”; to på hver side og med trommeslageren i midten. Der står de gjennom nesten hele konserten. For det andre blir det i overkant mye gitarrunking utover i konserten. Det er greit å vise seg fram fra tid til annen, men alt med måte. Borten skal likevel få all mulig kred for at han velger å ikle seg en skjorte med frynser.
Joda, Spidergawd er flinke de, men de klarer aldri helt å komme opp i nivå, selv om jeg sliter veldig med å sette fingeren på akkurat hva det er.
Etter at Spidergawd har spilt favoritter som “Oceanchild”, “Running Man” og “…Is All She Says” blir det gjestebonanza på Rockefeller. Først får Maciek Ofstad (Kvelertak) komme opp på scenen og overta gitaren til Borten under “Stranglehold”. Ofstad sklir selvsagt rett inn i en gitarduell med Takle Ohr. En svært hyggelig overraskelse og definitivt et av kveldens høydepunkt!
På en av mine absolutte favorittlåter, “Is this Love…?”, får trønderne en hjelpende hånd av Karin Park fra Årabrot. Hun tilfører absolutt låta det lille ekstra.
Flater fort ut
Det skinner kanskje gjennom i anmeldelsen, men jeg ble ganske skuffa over denne konserten. Joda, Spidergawd er flinke de, men de klarer aldri helt å komme opp i nivå, selv om jeg sliter veldig med å sette fingeren på akkurat hva det er. De starter relativt lovende, men det flater fort ut og tar seg aldri riktig opp igjen.
Jeg synes heller ikke settlista hjalp noe særlig på, til tross for at den selvfølgelige avslutteren “All and Everything” var like god som alltid. At de utelater låter som “Into the Deep Serene”, “What You Have Become” og “El Corazon del Sol” er for meg en gåte.
Det ble en noe langdryg affære med Spidergawd; de var mye, mye bedre på fjorårets Tons of Rock. Så jeg jekker meg en pils, mimrer tilbake til Ekebergsletta og legger forrige ukes kveld på Rockefeller i skuffen.
Settliste
- The Tower
- Your Heritage
- The Best Kept Secrets
- At Rainbows End
- Running Man
- …Is All She Says
- The Inevitable
- Ritual Supernatural
- Oceanchild
- Stranglehold
- Do I Need a Doctor…?
- Yours Truly
- Is This Love…?
- All and Everything
