Fredag 20. desember 2024
Ringer julen inn i moll
Seigmen fortsetter juletradisjonen med å spre mørke toner til et feststemt julebordsfolk.
Av Marianne Lauritzen
Foto Terje Dokken
Fire små dager før julaften er Tønsbergs store helter endelig å se igjen i hovedstaden midt i førjulsstria. Og endelig kan det kalles en juletradisjon, nå som det er tredje gang Seigmen rocker julen inn i Oslo, som de gjorde på Rockefeller i 2018 og på Sentrum Scene i 2019. Pandemi og sykdom trykket inn bremsene for denne juletradisjonen i noen år, og i fjor måtte vi ta turen til Støperiet i Tønsberg for å få julestemning.
En perfekt opptakt
Men først skulle vi varmes opp av Kristi Brud. Kristi Brud platedebuterte i 2023 med skiva Alt er nytt. De mottok sågar Spellemannprisen for fjorårets beste rockealbum, og burde vel evne å fylle konsertlokaler selv. De spilte for eksempel på John Dee for en liten måned siden og på Øyafestivalen i sommer. Nå har de sagt ja til å åpne for selveste Seigmen, som har latt seg imponere av dette nye bergensbandet.
Etter bandnavnet å dømme skulle man nesten tro at Kristi Brud spiller svartmetall. Men, neida. Bandet ble startet av tidligere medlemmer av Hjerteslag, også de fra Bergen, og spiller rock av det fengende slaget sunget på morsmålet. Selv synes jeg de minner en hel del om Skambankt.
En ypperlig start på kvelden – vi ses garantert igjen!
De starter med åpningslåta fra debutplata, «Dine foldede hender», og totalt spiller de 6 låter fra dette albumet. Mer tid får de ikke før Seigmen selv vil på scenen, men de rekker å gi oss et godt inntrykk av hva vi kan vente oss på en hel konsert med gutta.
Mange har møtt opp tidlig for å få med seg oppvarmingsbandet, og jeg vil tro de kan ha fått seg noen nye fans også etter denne kvelden. «Er du klar for å ha det gøy?» lurer Kristi Brud på, og det er det opptil flere som er hører vi – vi er jo midt i verste julebordsesongen.
«Paradis», «Små liv» og «Bare dråper» gjør også jobben, før de runder av med førstesingelen «Spiller ingen rolle». Selv de som ikke kjente til bandet fra før, lar seg nok rive med av denne catchy låta. En ypperlig start på kvelden – vi ses garantert igjen!
Ny trilogi
Så er det omsider hovedattraksjonen sin tur. Det er bare et halvt år siden sist undertegnede så Seigmen da de leverte en suveren konsert på Tons of Rock i juni. Men Seigmen trenger ikke spille på nisjefestivaler – de er allemannseie og selger lett ut Sentrum Scene. Så også i kveld. Salen er spekket med festglade folk i julebordstemning.
Når Seigmen inntar scenen, er det aldri bare en konsert – det er en opplevelse, en reise gjennom mørke landskap og følelsesmessige dyp. Med en godt kuratert settliste som balanserer mellom monumentale klassikere og dypdykk i deres unike katalog, leverer de som vanlig en sterk konsertopplevelse.
Konserten begynner med en stemningsfull intro signert Alex Møklebust alene på synth, før resten av bandet entrer scenen til de første tonene av «(Dyret) 23 bud». De åpner like gjerne med denne aller nyeste singelen fra neste års album Dissonans. Dette blir plate nummer to i album-trilogien som for øvrig består av årets utgivelse Resonans og kommende Substans (2026).
Vi kastes rett ut i Seigmens mørke verden, og med Kim Ljungs massive bassføring og Alex Møklebusts hypnotiske vokal, blir det raskt klart at dette kommer til å bli en intens kveld. Publikum blir umiddelbart revet med. Lyden er dessverre ikke helt optimal, men det kan også skyldes at jeg står for langt fremme.
Melankolske eksplosjoner
Herfra går det slag i slag. «Arkadia Ego» fra årets utgivelse byr på en suggererende energi når publikum synger med på «Husk at du skal dø en gang», før gamle klassikere som låter som «Döderlein» og «Ohm» virkelig får fart på allsangen.
Som vanlig demonstrerer Seigmen sitt unike talent for å kombinere rå kraft med poetisk sårbarhet. Bandet har full kontroll over dynamikken i musikken, de beveger seg elegant mellom harde, industrielle rytmer og sarte, nesten sakrale øyeblikk.
Fredagens konsert er en demonstrasjon av hvorfor Seigmen har en helt spesiell plass i norsk musikkhistorie.
Også de nye låtene går hjem hos publikum. Spesielt de nye klassikerne «Elskhat» og «Berlin» er såpass catchy at alle i salen har lært seg dem allerede, mens «Eksplodere i det stille» viser bandets evne til å balansere mellom det kraftfulle og det subtile.
«Fra X til døden» og «Juvel» følger, før gitarist Marius Roth selvsagt får briljere med sine operaferdigheter under «Agnus Dei».
Kim Ljung holder en liten appell om hvor glad han er i både bandkollegaer og publikum, før hovedsettet avsluttes med den monumentale «Metropolis» og den særs allsangvennlige «Slaver av solen», begge fra albumet Metropolis (1995). Når de siste tonene dør, ut etterlater de seg et publikum i ekstase. Jubelen fyller salen, og bandet kommer raskt tilbake for å gi oss mer.
I en egen liga
Ekstranumrene åpner med den smått kleine «Tønsberg», som definitivt gjør seg bedre live enn på plate, med Roth og Ljung på vokal innledningsvis samt bilde av Slottsfjell i bakgrunnen. Deretter lar«Mesusah», med sin drivende intensitet, oss synke dypere inn i Seigmens univers, før de til slutt leverer en heftig tolkning av DeLillos’ «Hjernen er alene». Det er ikke mange som kan ta en låt og gjøre den så til sin egen som det Seigmen kan.
Fredagens konsert er en demonstrasjon av hvorfor Seigmen har en helt spesiell plass i norsk musikkhistorie. Seigmen leverer med en innlevelse som få kan matche, og beviser at de fortsatt er i en egen liga når det gjelder å formidle mørk, vakker og gripende musikk. Med gode låter og et band som stråler av energi og dedikasjon, blir det en kveld for minneboka. Det eneste jeg har å utsette på settlista er at de totalt glemte forrige album Enola (2015).
Seigmen har allerede varslet at to nye album, Dissonans og Substans, vil gis ut i henholdsvis 2025 og 2026 allerede, så da er det vel nærliggende å tro at juletradisjonen fortsetter. I hvert fall et par år til.
Settliste
- Intro
- (Dyret) 23 bud
- Arkadia Ego
- Döderlein
- Ohm
- Elskhat
- Eksplodere i det stille
- Berlin
- Fra X til døden
- Juvel
- Agnus Dei
- Melanchthon
- Metropolis
- Slaver av solen
Encore:
- Tønsberg
- Mesusah
- Hjernen er alene
