Tirsdag 2. juli 2019
Ikke en kveld for historieboken
Det er over 30 år siden Perry Farrell slo igjennom med Jane’s Addiction. Bandet var et av de mest ikoniske og innflytelsesrike alternativrockbandene på sent åttitall og tidlig nittitall.
I front var den karismatiske vokalisten Perry Farrell. Jane’s ble oppløst da de var på topp, i 1991. I dag har bandet kultstatus. Farrell gjorde senere suksess med Porno For Pyros, og har også gjenforent Janes’s Addiction ved flere anledninger. Bandet spilte for et fullstappet Sentrum Scene for 5 år siden. Et energisk, tett og svett sett, til publikums store begeistring. Store var derfor forventningene hos undertegnede når Farrell skulle vende tilbake med sitt siste prosjekt, Kind Of Heaven Orchestra.
Forventningene var nok ikke like store hos resten av oslopublikummet. Alternativt var timingen dårlig, mange har nok forlatt byen til fordel for ferie. Det var solgt lite billetter, og konserten ble derfor flyttet til John Dee. Og det var et halvfullt John Dee som møtte legenden og hans 9 mann sterke band. Sikkert en liten nedtur for legenden, men han virket ikke videre affisert av det.
Perry Farrell er en entertainer av rang. Den aldrende LA-punkeren kommer på scenen iført slåbrok og ter seg som en showmann i et casino i Vegas. Publikum blir servert en cabaret bestående av låter fra hele karrieren.
Kind Of Heaven Orchestra er et prosjekt Farell har sammen med kona, Etty Lau Farrell. Perry er åpenbart stolt av henne; hun tar stor plass på scenen der hun danser og synger rundt i burleskkostyme mens Farrell svinser rundt som en kåt bikkje og beundrer henne. «Keep talking, sex talking», synger de sammen i «Machine Girl». Jeg får litt John og Yoko-vibber jeg helst skulle vært foruten.
Publikum blir servert en cabaret bestående av låter fra hele karrieren.
Det nye solomaterialet er ikke like sterkt som tidligere hits, men publikum er med på notene fra første stund. Og låter som tidligere nevnte «Machine Girl» og «Private Punk Politician», der president Trump fremstilles som antichrist, har absolutt noe ved seg.
Stemningen stiger imidlertid betraktelig når vi får servert klassikere fra Jane’s Addictions katalog, som signaturlåten «Jane Says», «Stop» og «Mountain Song». Bandet spiller også Porno For Pyros-låtene «Pets» og «Tahitian Moon». I tillegg gjør bandet en forrykende versjon av Iggy & The Stooges’ «I Got A Right».
Bandet avslutter med den svulstige «Let’s All Prey For The World».
Det er lite tvil om at det er klassikerne fra Jane’s og Porno publikum er kommet for å høre. Å kun servere 5 av disse på en konsert som kun varer en drøy time er snaut. Resultatet ble en trivelig kveld, men ikke en kveld for historeboken.
Av Christopher Viland
Foto Terje Dokken
