Svenske Avatarium er aktuelle med sitt fjerde studioalbum «The Fire I Long For». Vi tok en liten prat med bandets frontkvinne Jennie-Ann Smith for å høre mer om tilblivelsen av dette nye mesterverket.
Av Henrik Haugsnes Kaupang
Foto Phil Jamieson & Alex Hinchcliffe
Helt siden debuten har Avatarium vært et band jeg har fulgt tett. Leif Edlings låter kombinert med Marcus Jidells kraftfulle gitararbeid og Jennie-Ann Smith sin fengslende stemmeprakt har gjort bandet til en selvskreven favoritt hos meg. I disse dager er bandet aktuelle med sin nye plate «The Fire I Long For» og i den forbindelse tok vi en prat med doomens egen sangfugl Jennie-Ann.
– Hvordan har prosessen vært med denne nye skiva?
– Det mest synlige er at vi har fått ny trommis. Andreas Johansson er en tidligere kollega av Marcus og meg. I tillegg til Avatarium spiller han med Marcus og Leif Edling i The Doomsday Kingdom. Å få ham med i bandet var helt naturlig ettersom vi har kjent hverandre så lenge. Ellers har Leif, Marcus og jeg arbeidet hardt med musikk og tekster.
Melodisk og melankolsk
– Hva er egentlig Leif Edlings rolle i bandet for tiden?
– Vi har en fast bassist nå i Mats Rydström. Leif komponerer fortsatt låter og riff, men Marcus og jeg skriver mer og mer på egen hånd.
– Så Edling skriver fortsatt låter til bandet?
– Ja, på «The Fire I Long For» har han skrevet tre. Marcus og jeg har skrevet de seks andre. På «Hurricanes and Halos» skrev han alle utenom «The Road to Jerusalem».
– Den låta du nevner der er faktisk min favoritt på den plata.
– Så artig at du sier det. Du er ikke den første som trekker den frem. Det er hyggelig å høre.
«Denne gangen føltes det naturlig å gå i en mer stemningsfull, melodisk og tung vei.»
– Singelen Rubicon og flere av de andre låtene gir et tyngre bilde enn «Hurricanes and Halos», er dette et bevisst valg?
– Det har ikke vært et bevisst valg, men det handler om å være ærlig og våge gå dit musikken ønsker å føre en. Denne gangen føltes det naturlig å gå i en mer stemningsfull, melodisk og tung vei. Kanskje en aning mer melankolsk enn «Hurricanes and Halos»
Personlige tekster
– Hvis dere har latt musikken drive dere i komposisjonsarbeidet, har du kanskje en eller flere bestemte favorittlåter på «The Fire I Long For»?
– Ja! «Lay Me Down» har blitt spesiell for meg. Både musikalsk og tekstmessig. Den passer stemmen min veldig godt og trekker inn en slags americana-inspirasjon som jeg synes er spennende. Jeg ser gjerne at vi utforsker den stilen ytterligere i fremtiden.
– Du nevner at teksten på «Lay Me Down» har betydning for deg, og som vokalist kan jeg tenke meg at det er viktig å føle et eierskap til tekstene. Er det noen spesielle hendelser som har inspirert deg i dette arbeidet på denne nye skiva?
– Marcus og jeg har vært så heldige å bli foreldre i løpet av det siste året, og det har naturligvis fått mye å si for det vi har skrevet til dette albumet, men jeg synes det er viktig at tekstene ikke hindrer lytterne i å la sin egen fantasi og sine egne erfaringer få bli en del av deres personlige musikkopplevelse. Når andre tekstforfattere skriver på samme måte er det også lettere for meg å formidle tekstene på en troverdig måte.
– Så nå som «The Fire I Long For» er klar, hva er planene for Avatarium i 2020?
– Vi har to spillejobber i Svergie i januar, og så jobbes det med festivaler til sommeren. Hele bandet er veldig positive med tanke på fremtiden.
Vi ønsker selvsagt Jennie-Ann og Avatarium masse lykke til i det kommende året, og gleder oss til fremtidige konserter og album.
Les også: Avatarium | «The Fire I Long For»
