Lørdag 7. september 2019
De første 20 for Madder Mortem
Progmetallbandet Madder Mortem fra Hedmark runder 20 år dette året og slikt må markeres. Parkteateret var scene for en svært spesiell konsert med bandet denne lørdagskvelden.
Og ikke bare hadde de jubileum. Debutalbumet «Mercury» fra den-gang-da reutgis i disse dager med en bonus-CD (også med i LPen) som inneholder flere nye låter. Nye for det generelle publikum i hvert fall. En av disse er «Vigil» og det ble denne, etterfulgt av flere låter fra debuten, som åpnet kveldens konsert.
De første fire låtene ble spilt av dagens line-up, som består av søsknene Agnete (vokal) og BP M. Kirkevaag (gitar), Anders Langberg (gitar), Tormod Moseng (bass) og Mads Solås (trommer). Kun Agnete og hennes bror, som verden bare kjenner som BP M., har vært med hele veien, men også Solås har vært medlem svært lenge.
Kyss, klapp og klem
Men Madder Mortem har skiftet medlemmer en god del opp gjennom disse 20 årene, og hadde klart det kunststykket å samle alle som noen gang hadde vært innom bandet denne kvelden. Og først i ilden var originalgitarist Christian Ruud (ikke tennisspilleren), bassist Boye Nyberg og trommis Sigurd Nilsen. «Under Another Moon» og «Misty Sleep» ble servert med denne besetningen, supplert av Henning Ranseth (Ram-Zet) på synth, som hadde spilt på debuten.
Oppfølgeren «All Flesh Is Grass» ble spilt inn med Eirik Ulvo Langnes på gitar, den ubeskjedent benevnte Paul Mozart Bjørke på bass, samt dagens trommeslager Mads. «To Kill And Kill Again» og «Breaker Of Worlds», samt «Necropol Lit» og «Rust Cleansing» fra «Deadlands», spilt inn året etter med samme besetningen, ble servert med disse fem på scenen før det igjen var en utskiftning av personale.
Agnete var rørt til tårer mye av tida og det var mye kyss, klapp og klemmer på scenen da tidligere bandmedlemmer kom og gikk. Ingen av eks-medlemmene hadde nemlig sluttet på grunn av uvennskap. Som Agnete sa mellom to låter: «It was just life that happened». All mellom-låtene-pludder fant nemlig sted på engelsk grunnet alle de tilreisende i publikum som hadde reist fra alskens land i ens ærend for å overvære denne spesielle konserten. Det hadde også blitt satt ut åtte-ti bord til venstre i lokalet som var reservert for bandmedlemmenes venner og familie, samt spesielle gjester langveis fra.
Nye og gamle kunstverk
Billedkunstneren Costin Chioreanu var og tilstede, og hadde utstilling av sine verker inspirert av mange av bandets låter. En fiffig effekt var at mens låtene ble spilt ble det vist film på veggen bak av at verkene ble til. Vi må formode at riktig kunstverk ble vist til riktig låt. Verkene var også til salgs, men han tok ikke Vipps og dessuten hadde jeg ikke plass i det miljøvennelige handlenettet mitt som allerede rommet et eks av «Mercury» og CDen «Misty Sleep».
Madder Mortem er faktisk en nasjonalskatt som flere burde kjenne til.
Materiale fra «Desiderata» sto så for tur. Ny gitarist for anledningen var Odd Ebbesen og dagens bassist Moseng hadde nå kommet for å bli. «My Name Is Silence» og «Hangman» ble spilt fra denne, deres femte fullengder. Mer klemmer og gledestårer! Det var god stemning både på scenen og i salen.
På dette tidspunkt la Madder inn en pause på ca. 20 minutter. Da de kom tilbake var det med samme besetning og med et par låter fra «Eight Ways» og EPen «When Dream And Day Collide» – i Madder Mortems verden forholder visst drømmer og dagslys seg til hverandre annerledes enn i Dream Theaters. På «Deadlands Revisited» kom fiolinist Ingvild «Sareeta» Johannesen fra Ram-Zeth på og leverte et overbevisende bidrag til stormende jubel, ikke minst fra Agnete som igjen var raus med klemmene.
Karismatisk vokalist
Richard Wikstrand kom inn for Ebbesen i «Red In Tooth and Claw»-låtene «Stones For Eyes» og «Underdogs», før det igjen var duket for dagens besetning og to låter fra den nyeste skiva «Marrow», tittellåta og «Far From Home». «Cold Stone» fra «Desiderata» fikk avslutte aftenen med alle som hadde deltatt gjennom hele kvelden på scenen.
Dette er kanskje den beste Madder Mortem-konserten jeg har overvært, og det har blitt noen opp gjennom årene. Riktignok er det urettferdig å sammenligne denne jubileumskonserten med mer ordinære opptredener i forbindelse med albumslipp og slikt. Lyden var mer eller mindre perfekt kvelden gjennom, og eneste minus var noen kabelproblemer da ms. Sareeta skulle på.
Agnete er en karismatisk vokalist ellers og, men denne kvelden var hun tydelig beveget og holdt ingenting tilbake under de to timene eller så konserten varte. Madder Mortem er faktisk en nasjonalskatt som flere burde kjenne til.
Av Dag Rossing
Foto Andrea Chirulescu
