Kvalitet i egen høye person
Katatonia er ute med sitt tolvte studioalbum Sky Void of Stars, hvor de melankolske svenskene fremstår både uredde og inspirerte.
Av Henrik Haugsnes Kaupang
Det er litt urettferdig å være i Katatonia sin situasjon. Jeg tenker at med en så vanvittig sterk katalog i ryggen må det være en utrolig lite takknemlig oppgave å gi seg i kast med et nytt prosjekt, men våre triste svenske venner fremstår uredde og inspirerte på dette nye albumet.
Allerede fra første sekund er det klart at Renske og co. mener business her, og det første minuttet av «Austerity» alene inneholder mer substans og musikalitet enn flere album jeg har hørt. Det er tungt, melodiøst, stemningsfullt og ikke minst fantastisk fremført. Man rekker knapt å trekke pusten før man blir dratt ned i det rytmiske og mystiske med «Colossal Shade». Teksten maler dystre bilder mens melodiene og musikken lokker deg videre ned i dypet.
Tydelige personligheter
Låten «Opaline» åpner med et element som jeg merker meg har fått litt større plass på dette albumet enn de tre foregående; keys og programmering. Det har ligget i bakgrunnen på flere album allerede, men det er definitivt mer fremtredende her på Sky Void of Stars. Det gjøres smakfullt og skaper en slags musikalsk rød tråd. Lekkert! Det er også verdt å nevne at «Opaline» var det kuttet som gav meg minst ved første gjennomhøring, men den har vokst noe aldeles vanvittig!
Har Katatonia allerede parkert diskusjonen om årets album?
Gjennom skiva veksles det i tempo og intensitet, og de ulike sporene har tydelige «personligheter», kanskje mer her enn på City Burrials fra 2020, som jeg også likte godt da den kom. Jeg vil imidlertid våge å påstå at årets bidrag går den forrige en høy gang. Mesterverk som «Drab Moon» klør en nerve jeg ikke kan huske å ha kjent siden jeg for første gang puttet Draconian Times (Paradise Lost) i CD-spilleren.
Høy kvalitet
I det hele tatt å nevne produksjon, mix og master er på grensen til meningsløst. Jeg klarer ikke sette fingeren på noen verdens ting. Det er saftig, kraftfullt, krystallklart og mektig – skikkelig «ear candy»!
Å trekke frem høydepunkt her er nærmest umulig, men det er ikke til å stikke under en stol at duoen «Author» og «Impermanence» regelrett slår meg i bakken. Må høre dem igjen og igjen.
Har Katatonia allerede parkert diskusjonen om årets album? Meget mulig, og det kan faktisk hende de har klart å toppe Night is the New Day i samme slengen. Når kvalitet i egen høye person står og stirrer deg i øynene slik som dette albumet gjør, da er det ingen vits i å late som om man er kul og tøff – det er bare å ta av seg lua og putte skjorta tilbake i buksa!
Sporliste
1 Austerity
2 Colossal Shade
3 Opaline
4 Birds
5 Drab Moon
6 Author
7 Impermanence
8 Sclera
9 Atrium
10 No Beacon to Illuminate Our Fall
11 Absconder (Bonus Track)
