Sjarmerende coverplate med hjertet på rett sted
Fire år etter «Heavy Rock Radio» er Jørn Lande ute med oppfølgeren, som inneholder et nytt knippe velkjente låter i ny tungrockdrakt.
Som mange andre har jeg fulgt Jørn Landes karriere tett i årevis. Fyren har en stemmeprakt som rett og slett er udiskutabel. Fra Vagabond via The Snakes til Ark og videre til Masterplan, Allen/Lande og selvsagt hans solo-utgivelser under navnet Jorn. Nå er han altså her igjen med (nok en) coverplate. Det må jo sies at det ikke knyttes den store spenningen til hans fjerde album med fokus på coverlåter, men er det verdt en lytt for det?
Ja, det vil jeg si! Selv om Jorn nå har gitt ut tre coverplater for mye skal han ha kreditt for å være flink til å plukke låter litt utenom det vanlige, og gjerne sanger som på hver sin måte representerer hans mange ulike inspirasjonskilder. Helt tilbake på «Starfire» serverte han gullkorn fra relativt dypt ned i kartoteket. Dette viser seg å være tilfelle på «Heavy Rock Radio II – Executing the Classics» også.
Det er definitivt en overvekt av AOR-låter her, og strengt tatt føles det riktig og enhetlig på et vis. Jeg har levd med albumet noen uker allerede, og har absolutt fått noen klare favoritter. De sangene jeg returnerer til er låter jeg selv har et nært forhold til fra tidligere, og det i seg selv er et kompliment til Jorn og bandet, fordi jeg får sjelden noe ut av coverlåter på plate. Jeg er av den sorten som hører litt av en halvhjertet cover og finner originalen frem før den er halvveis gjennom første vers.
Helhjertet ambassadør
I sterk kontrast til nevnte handlingsmønster leverer Jorn her noen fabelaktige versjoner av Don Henleys «New York Minute» og Deep Purples undervurderte singel fra House of Blue Light, «Bad Attitude», som gjør at jeg med glede hører hele, og gjerne flere ganger. Her snakker vi tungrockarrangering som får hjertet mitt til å juble. Førstnevnte sang har vært en personlig favoritt i snart 30 år! Vi snakker Eagles på VHS-opptak… igjen og igjen og igjen… tidenes konsertinnspilling? Me thinks ja… men nå sporer jeg av her.
La meg heller trekke frem den gnistrende, men originaltro utgaven av Dios «Mystery». Både Jørn og jeg har et nært forhold til Ronnies musikk, og her viser Jorn atter en gang at han er en helhjertet og kapabel ambassadør for Dios musikalske arv!
Her snakker vi tungrockarrangering som får hjertet mitt til å juble.
Av andre vellykkede «svisker» her må jeg nesten nevne Bryan Adams sin «Lonely Nights» og Foreigners «Night Life». Dette er jo klassiske hits som jeg vil tro mange har et forhold til fra før, men begge disse versjonene vil få deg til å ønske at solen sprutet og at du suste sorgløst nedover veien i en flott bil med rutene nede og favorittmusikken på generøst volum. Det er snart sommer folkens.
At jeg ikke lar meg vippe av pinnen av «Needles and Pins» eller «The Mighty Quinn» får så være. Jorn har levert en fin sak her som både gir oss noen fine øyeblikk, og som samtidig kjøper Jørn & co litt tid til å lage et nytt ordentlig album.
Nå… hvor la jeg «Hell Freezes Over» igjen?
AV Henrik Haugsnes Kaupang
Sporliste
1. Lonely Nights
2. Winning
3. New York Minute
4. Needles And Pins
5. Love
6. I Do Believe In You
7. Nightlife
8. Bad Attitude
9. Quinn The Eskimo (The Mighty Quinn)
10. Mystery
11. The Rhythm Of The Heat
