Fredag 24. januar 2020

En kveld i hårdrockens tegn

Svensk hårdrock og stonerrock fra Flisa sto på programmet da Abramis Brama besøkte John Dee sammen med Malossi.

Svenskene kan hårdrock (merk stavemåten, den svenske betegnelsen er adskillig tøffere enn det pinglete norske “hardrock” – men det er det vel nesten ingen som sier lenger). Jeg vet ikke hva de har i drikkevannet der borte over kjølen; det virker som det dukker opp et par band månedlig som spiller klassisk hårdrock som om ingenting har skjedd siden midtskill og slengbukser var hotteste mote.

I hvert fall vrimler det av dem der borte: Witchcraft, Graveyard, Svartanatt, Horisont, Spiritual Beggars, Lugnet, Vidunder, Spiders, The Riven, Mårran, Grand Magus, Skogen Brinner. Lista er tilsynelatende endeløs! Antagelig har det et eller annet med Absolut vodka med pepper å gjøre. I kveld var det ett av de beste, Abramis Brama, som gjestet Oslo og John Dee. For øvrig deres første konsert for året.

Malossi

Helt tragisk er det egentlig ikke her på berget heller. Kveldens oppvarmingsband, Malossi, er et godt eksempel på norsk hårdrock som ikke behøver å skamme seg i sammenligning med sine svenske kollegaer.

Kveldens åpningslåt «1000 Mål Jord» ga vel en klar pekepinn på hva som kom. Og det svingte bra av Malossis 35 minutter lange oppvarmingssett. Bandets stonerrock har norske tekster, ofte humoristiske, alltid folkelige. Det går i blodtrimma mopeder, kinaputter, himkok og ikke minst: flesk og duppe.

På sin fanside på Facebook beskriver gutta fra Flisa seg som «fire våryre okser som har slitt seg». Under en diskusjon i pausen kom noen av oss opp med sjangerbetegnelsen «skurtreskerstoner». Glem ikke hvor du leste den først.

En solid forestilling

Abramis Brama var i byen for andre gang på litt under et år. Det hadde blitt forhåndssolgt foruroligende få billetter til konserten, men mange må ha sittet på det berømte gjerdet, for oppmøtet på John Dee var ikke så aller verst innen bandet gikk på scenen, i hvert fall tatt i betraktning at de ikke hadde gitt ut noe ny musikk siden forrige Oslo-besøk.

Abramis gikk steinhardt ut med en tung og «doomy» instrumental intro før vokalist Ulf Torkelsson entret scenen og bandet hev seg ut i klassiske «Mamma Talar», og det svingte som et uvær fra første stund. «Kall Som Sten» og «Drottning Av Is» samlet stadig flere foran scenen, og bandet kunne ikke klage på responsen fra de som hadde møtt opp på Dee denne lørdagskvelden. Stemningen var i taket og bandet responderte med å levere en særdeles solid forestilling.

Det er ingen stor overdrivelse å si at det godt vante Oslo-publikummet var i ekstase.

Abramis Brama er et perfekt eksempel på at man kan skape en knallgod konsertopplevelse med enkle midler. Scenen er fullstendig blottet for annen staffasje enn bandets backline. Vokalist Ulf tar seg av den visuelle delen i sin hvite dress uten skjorte under og generelt entusiastiske opptreden. Kroken han har der hans manglende høyre hånd skulle ha vært setter en ekstra spiss på den visuelle biten. Gitarist Peo Andersson, bassist Mats Rydström og trommis Fredrik «Trisse» Liefvendahl leverer et bunnsolid komp. Peo er dessuten en svært dyktig leadgitarist!

Maktdemonstrasjon

«Löpeld» og «Smakar Søndag» satt som to skudd. Sistnevnte låt handler selvfølgelig om hvordan denne skribent følte seg da han våknet morgenen etter. Bandet fortsatte å levere høydepunkter på løpende bånd. «Gravsten», «Vägen Ut» og «100 Dagar» ble møtt med stor entusiasme fra de oppmøtte. Det var nok en del skeptikere blant publikum som var der på grunn av anbefalinger fra venner og bekjente. Disse hadde innen nå forlengst blitt overbevist om bandets kvaliteter.

Men alt kommer til en slutt, så også – dessverre – denne fredagskveldens knallperle av en konsert med Abramis Brama. Bandet rundet av den ordinære delen av konserten med gullrekka «Blåa Toner», «Säljer Din Själ» og «Kylan Kommer Innifrån». Ingen grunn til å sitte hjemme og se på NRK i kveld. Et ekstranummer fikk vi og i form av «Mjölk Och Honung». Det er ingen stor overdrivelse å si at det godt vante Oslo-publikummet var i ekstase. I hvert fall er det forholdsvis uvanlig å se så mange gå fram til scenen for å riste hender med musikerene etterpå. Lovordene haglet.

Og det er slett ikke urimelig. Synd ikke enda flere tok turen, men med Steel Panther på en annen venue i nabolaget og Geoff Tate på Gjerdrum var det selvfølgelig en viss konkurranse om billettkjøperne. Og køen utenfor Sentrum Scene, der pornografene i Steel Panther skulle spille, vitnet om at ikke alle traff det rette valget denne kvelden.

Men, men. Vi som var på John Dee var vitne til en maktdemonstrasjon av en hårdrockkonsert! Det er å håpe at Abramis Brama avlegger Oslo et årlig besøk heretter – og gjerne andre steder i landet og. Og neste år kan vi kanskje håpe de også har med et nytt album i bagasjen?

Av Dag Rossing
Foto Terje Dokken

previous arrow
next arrow
Slider