4.–5. november 2022
To dager med progrock på Haugalandet
Haugaland Prog & Rockfestival er en hyggelig liten begivenhet som avholdes årlig i Haugesund den første helgen i november. Seks band fordelt på to dager inntok spillestedet Høvleriet.
Av Dag Rossing
Foto Robin Wick
Høvleriet er et hyggelig lite til mellomstort konsertsted der gulvet foran scenen har god plass til kanskje rundt 100 mennesker. Noen sitteplasser er det òg i en skråning bak. I tillegg finnes det et galleri med plass til ytterligere et par dusin. Og hvis du ikke er så opptatt av å SE bandene hører du dem fremdeles godt i det svære barområdet.
Sundrowned
Det lokale bandet Sundrowned åpnet fredagen. Disse unge haugalendingene har ett album på samvittigheten og spiller noe jeg vil beskrive som postrock med ekstremvokal. Ingen fan av denne vokalformen selv, men det var tydelig at bandet hadde sine fans blant de oppmøtte. Bandet gjorde sine saker helt greit, selv om det ikke falt helt i smak hos denne anmelder. 5/10
Seven Impale
Da var bergenske Seven Impale en ganske annen skål. Her snakker vi kompleks og mørk progrock som trolig tar inspirasjon fra King Crimson og Van Der Graaf Generator samt enkelte mer kontemporære aktører som The Mars Volta og Muse. Bandets to hittil utgitte album kom i 2014 og 2016, men de har et nytt på trappene, og første del av konserten bestod i all hovedsak av materiale fra det kommende.
Kjent stoff fikk vi først i siste tredjedel eller så av konserten. Bandets musikk er av den typen som må høres en del ganger før den sitter, og derfor var det litt «slemt» av dem å inkludere en såpass stor andel nytt materiale, men når det er sagt koste jeg meg gjennom den drøye (?) timen konserten varte.
Det eneste ankepunktet jeg hadde var at leadvokalistens falsettvokal fungerte dårlig. Jeg har blitt fortalt at mannen er utdannet operasanger. Mulig han burde benytte den vokalteknikken mer i bandet? Ta en lytt på Colosseum Live and call me in the morning. 7/10
Undertakers Circus
Som Vålerenga-supporter er denne anmelder ikke så glad i folk fra Lillestrøm, men jeg gjør et unntak for pensjonistene i Undertakers Circus. Dette bandet ga ut et par album rundt midten av syttitallet før de forsvant fra radaren til de fleste bortsett fra deres nærmeste familier. I løpet av de par siste decenniene har de imidlertid begynt å holde sporadiske konserter igjen, for det meste i Oslo-området, men denne gang altså på Haugalandet.
Undertakers er ikke akkurat noe ZZ Top. Det var tolv personer på scenen hvorav fire var vokalister. Den sentrale blant disse er Thor S. Greni (far til Øystein Greni fra BigBang). Thor er en perfekt frontmann med et smittende humør og framstår som han elsker det han holder på med.
Det er litt diskutabelt hvor mye dette har med prog å gjøre, men begravelsesbyråagentene leverte en flott forestilling, og tilbakemeldingene fra publikum utenfor Høvleriet etter at alt var over var utelukkende positive. Da de avsluttet med sin versjon av Curtis Mayfields «It’s Allright» var samtlige i publikum med på notene. 8/10
Lørdagen begynte med platemesse i Garasjebryggeriet i etasjen over spillelokalet i ellevetida. Jeg er platesamler, og har vært på disse messene tidligere òg, men denne gangen var det ikke mye å hente. Mulig det er jeg som har fått for mange plater (hvis det er mulig).
Gösta Berlings Saga
Svenske Gösta Berlings Saga åpnet lørdagskvelden. Dette bandet er instrumentalt og beveger seg i landskapet mellom jazzpreget progrock, RIO og spacerock. Jeg har sett dem flere ganger, og de skuffer aldri. Ei heller denne gangen. Denne konserten fortonte seg bedre enn den på Revolver for noen måneder siden. Rett og slett for at den ikke var på Revolver. De leverte en forrykende forestilling, ikke minst på grunn av sin perkusjonist, Jesper Skarin. 7/10
The Chronicles of Father Robin
Det knyttet seg stor spenning til The Chronicles of Father Robin, et band med felles medlemmer med Wobbler, som pr. idag er Norges fremste tradisjonelle progband (og kanskje verdens?). Father Robin, som ikke har spilt live siden de åpnet opp for Anekdoten i Sandvika i 2016, gikk på med «Eleision Forest» som gikk over i «Death of the Fair Maiden».
Father Robin har kun en tospors maksisingel ute, men reklamerer heftig for sitt kommende trippelalbum. Bandet har eksistert i tre tiår, men når de omsider kommer ut med ny musikk, slår de på stortrommen. Konserten var fantastisk. Vi ser fram til fortsettelsen. 9/10
MEER
MEER skuffer aldri, og heller ikke denne gangen. Søskenparet Johanne og Knut, og deres medsammensvorne fra Hedmarken har jeg sett flere ganger. Søsteren og broren er fantastiske frontfigurer som utfyller hverandre bra og musikerne bak dem er fortreffelige backingmusikere, ikke minst gitarist Eivind Strømstad, trommis Mats Lillehaugen og fiolinist Åsa Ree som også deltar på en del andre norske progprosjekter.
Vi fikk høre låter fra begge albumene, og tar jeg ikke helt feil spilte de noe nytt materiale òg, som lover bra for framtiden. Sørg for å få med deg MEER neste gang de spiller på dine trakter. 8/10
Vel gjennomført
Årets Haugaland Prog & Rock ble vel gjennomført. Jeg må innrømme at jeg savner litt den tiden det var 7-8 konserter på to scener, og stjerner som Curved Air headlinet. Men økonomien setter selvfølgelig en stopper for den slags, og med så mange gode progrockband vi har i Norge i dag, skal vi ikke klage på plakaten. Dette frister til gjentakelse.
Høydepunktet ble vel The Chronicles of Father Robin. MEER må heller ikke glemmes. Og Undertakers Circus og Seven Impale må nevnes fra fredagen. Haugaland Prog & Rockfestival har blitt et verdifullt evenement i sin sjanger, og vi som går på disse festivalene retter en stor takk til ildsjelene som arrangerer dem. Hva hadde de smalere arrangementene i Norge vært uten dere?
Haugaland Prog & Rockfestival har blitt et verdifullt evenement i sin sjanger, og vi som går på disse festivalene retter en stor takk til ildsjelene som arrangerer dem.
Tilbake til konserten. Tre band pr. kveld er kanskje litt lite, men i hvert fall var kvaliteten topp. Vi som var publikum var for så vidt fornøyd, men neste år foreslår jeg at dere tar med et eller to band til pr. dag, gjerne lokale. Det finnes nok å ta av på Haugalandet.
Årets Haugaland Prog & Rockfestival ble en suksess. Vi ser fram til neste år. Men som jeg sa i fjor òg, skjerp ølprisene, Høvleriet! Ellers kan det hende vi tar med medbrakt.
