Søndag 16. juni 2024
Gotisk blåtime
Chelsea Wolfe har gitt ut to plater siden sist hun besøkte Norge. Nå tar hun med seg det siste og legger turen innom Rockefeller i hovedstaden.
Av Marianne Lauritzen
Foto Ketil Martinsen
Chelsea Wolfe har ikke vært i Norge på seks år. Forrige gang var på Øyafestivalen i 2018. Hun var riktignok booket til Kulturkirken Jakob i mars 2020, men av åpenbare grunner ble denne konserten avlyst. Jakobskirken hadde muligens satt en hakket mer høystemt ramme rundt kveldens seanse, men atmosfæren på Rockefeller er sågar både dunkel og mystisk.
Rockefeller er ganske langt fra fullsatt. Det er ikke åpent på galleriet, og likevel er det ikke for trangt foran scenen. Chelsea Wolfe er vel ikke for alle – musikken hennes er i hvert fall langt fra allsangvennlig. Når det er sagt, så vet publikummet hennes å oppføre seg. Søndagskonserter er generelt en opptur hva gjelder skravling fra publikum. De som går på konsert på en søndag er gjerne dedikerte fans, man slipper unna de som drar mest for festen sin skyld.
Ny plate
For den uinnvidde er Chelsea Wolfe en amerikansk singer-songwriter som lager musikk i landskapet gotisk rock og doom metal. I februar slapp hun sitt nyeste album med den nette tittelen She Reaches Out to She Reaches Out to She. Dette er det syvende i rekken. Og det er tydelig at Wolfe er på turné for å promotere ny musikk – alle 10 låter på plata er med på dagens settliste! Åpningssporet «Whispers in the Echo Chamber» får også æren av å åpne konserten på Rockefeller.
På scenen pakkes den svartkledde Wolfe inn i mørk belysning (oftest blå) og masse scenerøyk. Denne stemningen varer hele konserten ut. Det er lite kontakt mellom Wolfe og publikum, likevel virker fansen nærmest bergtatt der de svøpes inn i hennes melankolske verden. Hun har taket på publikum, og evner å holde på folks fokus til tross for lite variasjon i konserten. Den største variasjonen er vel at hun gjennomgående veksler mellom å spille gitar og kun synge. Samt noen innslag av rødt scenelys.
Det er lite kontakt mellom Wolfe og publikum, likevel virker fansen nærmest bergtatt der de svøpes inn i hennes melankolske verden.
Siden hele She Reaches Out to She Reaches Out to She spilles, er det begrenset hvor mye annet materiale vi får høre. Kun seks bidrag fra øvrig karriere står på agendaen. Og vi må nesten midtveis ut i settet før hun byr på den mer gitardrevne «16 Psyche», «The Culling», «Survive» (backet opp av lett hodenikking fra salen) og «Feral Love». Etter sistnevnte sier hun også et par ord til publikum, for første gang. Vi får blant annet vite at hun mistet stemmen for et par dager siden, men at hun gjør sitt beste. Og det får hun til – undertegnede legger i hvert fall ikke merke til at stemmen ikke er helt i vater.
Nedstrippede versjoner
Tidligere på denne turneen har Wolfe ofte spilt en akustisk versjon av «The Liminal». I dag gjør hun en vri, og vi får heller en akustisk «Flatlands». Når hun drar frem kassegitaren på denne er det vanskelig å ikke få assosiasjoner til Jewel.
Etter bare en liten time prøver Wolfe å takke for seg. Men hun har selvsagt et par låter til på lur. «Be All Things» øker tempoet litt igjen etter forrige akustiske låt. Det nikkes litt ekstra med hodene i salen under denne låta, som er kveldens eneste fra Birth of Violence (2019). Litt skuffende siden dette er første gang hun er her etter at også det albumet ble sluppet. «Deranged for Rock & Roll» må jeg for eksempel nøye meg med å synge selv på vei hjem.
Alene med gitaren (elektrisk denne gangen) avslutter Wolfe med en helt nedpå versjon av «The Liminal» fra den nye skiva. En flott og stemningsfull avslutning på en kveld som vel kan sies å være i snaueste laget – etter drøye 70 minutter forlater hun scenen.
Settliste
- Whispers in the Echo Chamber
- Everything Turns Blue
- Eyes Like Nightshade
- Tunnel Lights
- 16 Psyche
- The Culling
- Survive
- Feral Love
- House of Self‐Undoing
- Salt
- Unseen World
- Place in the Sun
- Dusk
- Flatlands
Encore: - Be All Things
- The Liminal
