Svenske Sabaton er aktuelle med sitt 10. studioalbum, «The Great War», samtidig som de feirer 20-årsjubileum som band i år.
Vi tok derfor en telefon til frontmann Joakim Brodén, som for øyeblikket befant seg på kontoret til Nuclear Blast i Donzdorf i Tyskland. I løpet av samtalen fikk vi høre ett og annet om både første og andre verdenskrig, låtutvalg og artwork, samt hvordan det var å spille på Fredriksten festning for to år siden. Vi innledet praten med å ville høre litt om det nye albumet «The Great War».
– Vel, emnet forklarer seg selv i dette tilfellet, det handler om første verdenskrig. Folk tror det er et konseptalbum, og kanskje det er det, men det er heller ikke et album der vi følger hendelsene i første verdenskrig kronologisk. Det er mer fokus på å samle forskjellige historier som skjedde gjennom de årene. Noen ganger fokuserer vi ikke på de store hendelsene fordi det kan bli kjedelig, vi liker å zoome inn på de mindre kjente tingene. La oss ta «Seven Pillars of Wisdom» for eksempel, som handler om Lawrence of Arabia. Folk flest har hørt om det siden det er en utrolig historie, men i det store bildet er han ikke en relativt uviktig karakter faktisk.
– Så med dette i tankene, hvordan valgte dere hvilke historier dere ville fokusere på?
– Hmmm. Det går selvsagt en hel masse forskning med til et slikt stort prosjekt som dette, og for oss føles det som at for hver sang vi velger så er det ti andre vi må utelate. Fra et historisk standpunkt er vi i mindretall når det kommer til historier vi ville fortelle. Vi valgte mange av våre favoritter, men så er det også flere vi ville dekke, som Harlem Hellfighters, som i seg selv ikke bare er en fantastisk historie men også den fuckings kuleste metal-låttittelen noensinne. Vi satte i gang med å skrive musikk og så hvor det tok oss da vi innså at det var på tide å dekke «The Great War», og på det punktet startet emnet å påvirke skrivingen. Da begynte den generelle brede forskningen å sette i gang, da lette vi etter historier. Noen av dem kjente vi jo fra før av selvsagt, noen ble foreslått av fans og noen kom vi over via vår egen utforskning. Til slutt må vi la musikken velge hvilke emner vi lander på, selv om det betyr å forsake historier vi elsker, men vi ville gjort både musikken og historien en bjørnetjeneste om ikke de to komponentene passet sammen. De må snakke det samme emosjonelle språket.
«Vi må la musikken velge hvilke emner vi lander på, selv om det betyr å forsake historier vi elsker.»
– Det er flott å høre at dere legger så mye vekt på å velge de riktige historiene fremfor de mest kjente, største eller kanskje viktigste. Med alle disse historiene dere måtte velge bort denne gangen, kan du se for deg å lage en oppfølger til albumet? Og er det noen deler av krigen du personlig skulle ønske kom med denne gangen?
– Vel, i teorien kan vi lage 50 album om The Great War! Jeg er ikke så sikker på om vi faktisk kommer til å lage enda et album om første verdenskrig, men jeg blir veldig overrasket om vi ikke fortsetter å dekke individuelle hendelser fra krigen på andre album. Personlig så ville jeg gjerne hatt med Harlem Hellfighters, alle de afrikansk-amerikanske soldatene som ingen ville ha der, som viste seg å være noen av de hardeste kjemperne som tyskerne sto overfor. Faktisk så burde jeg ikke starte på alt dette for da bruker vi all tiden på å snakke om historie som ikke er på albumet! Ha ha ha!
Handikappet kunstner
– Selve albumcoveret ville jeg sagt er ett av deres beste noensinne, da det virkelig fanger skrekken ved krig. Hvordan var den kreative prosessen bak dette?
– Takk skal du ha! Faktisk så startet det med den mannen som sitter på slagmarken og dekker ansiktet sitt, det var det originale utkastet. Min første emosjonelle reaksjon var noe som «uuh» eller «aah», men min visuelle reaksjon var mer «njaa», «jeg liker ikke fargene, de er veldig like forrige skive, de er ikke så levende, eeeh», men så slo det meg at krig skal jo definitivt ikke være sexy for faen. Spesielt ikke denne. Så da ga det mening at vi fikk en litt uggen følelse av å se på det – militær konflikt er temmelig fucked up. En slik seriøs atmosfære blandes godt med albumet, som åpenbart er et Sabaton-album, men med en litt mer skummel og mørk atmosfære, sammenlignet med «The Last Stand» for eksempel. Men jeg kan ikke ta noe credit for det visuelle, jeg er mer den musikalske direktøren. Låtskriving, tekster, miks og slike ting. Hvis det kommer til noe som helst som handler om kunst så er jeg så handikappet og ubrukelig at jeg ikke en gang kan tegne en pinnemann.
– Ha ha, da tegner du neste albumcover, ikke sant?
– Ja, da blir det som Rammsteins nye album! Det er mitt nivå av kunstneriske ferdigheter, å photoshoppe en fyrstikk på en hvit bakgrunn.
«Jeg kan ikke ta noe credit for det visuelle, jeg er mer den musikalske direktøren.»
– Da må jeg jo spørre, hva synes du om det nye Rammstein-albumet?
– Jeg liker det. Jeg har ikke fått hørt hele ennå, siden jeg er på PR-turné akkurat nå. Vi kommer til en ny by sent på kvelden, sover et par timer, står opp for intervjuer før vi hiver oss på neste fly. Jeg prøver å catche up på musikk, men det er vanskelig. Jeg har hørt de første 2/3 av albumet, og utenom låten «Radio» så er det temmelig jævla brilliant!
Et konsistent band
– Hvordan har første singel «Fields of Verdun» blitt tatt imot så langt? Er du fornøyd?
– Ja, faktisk. Som regel med nye Sabaton-låter er fansen kjappe til å si «Den er bra, men den er ikke favoritten min», men så to dager senere hører vi mer av «Den vokser virkelig på meg!». Folk pleier ikke å hate de nye skivene våre med en gang heldigvis. Selvfølgelig er det mange forskjellige meninger, men vi har merket at våre nye album generelt blir tatt imot temmelig godt av fansen, men de fleste sier «Den er blant de bedre, men ikke like god som den eller den». Det er forskjellig for alle, om det er «Carolus Rex» eller «Heroes». Jeg ser for meg at flesteparten kommer til å være slik nå også med «The Great War»; «Den er bra, men ikke like bra som ‘The Last Stand’». Vi har slått oss til ro med at det tar et par gjennomhøringer for å komme seg inn i et Sabaton-album. Som regel er det 2-3 låter som folk liker umiddelbart, men etter hvert får folk gjerne forskjellige favorittlåter. Det pleier heller ikke å være de første låtene folk liker, faktisk.
– For meg er Sabaton et veldig konsistent band på en måte, men jeg er veldig enig i at nye låter og skiver må vokse litt på deg, og plutselig en dag kjenner du «Yes, dette er Sabaton!».
– Takk så mye! Det høres feil når jeg sier det, men når jeg ser tilbake på alle våre album så er ikke «Metalizer» min personlige favoritt. Jeg kan leve med den fordi jeg vet at vi gjorde det beste vi kunne, men det er alltid oppturer og nedturer. Noen låter og album blir bedre enn andre, eller verre. Noen liker det uansett. Jeg er veldig stolt av det du sier, at vi er et konsistent band. Vi er ikke ett av de bandene som har produsert album som har en eller to gode låter mens resten er fyllmasse. Vi bruker mye tid på det vi lager og sletter mye som vi ikke er fornøyde med, noe som er grunnen til at mange band har 18 spor på et album. Vi pleier som regel å ha mellom 9 og 12 spor, i stedet for å ha mye fyllmasse.
Overraskende spor
– Fortell litt om singlene fra albumet!
– Vel, vi har jo allerede lansert «Fields of Verdun», som er noe man kan forvente av Sabaton. En ganske mørk låt, men ikke overraskende. «The Red Baron» derimot, er litt annerledes og litt rar egentlig. En mer overraskende låt fra oss.
– Jeg skjønner hva du mener, selv om begge på sin måte er typiske Sabaton-låter. Min personlige favoritt fra skiven er avslutningssporet «The End of the War to End all Wars», jeg liker spesielt hvor storslagen den høres ut.
– Takk! Akkurat den er veldig spesiell, jeg tror den tok like langt tid både å skrive og spille inn som to-tre andre låter tilsammen. Da jeg skrev den så hadde vi emnet i tankene; en person som står der 11. november 1918 og reflekterer over de siste fire årene med krig, hva som ble oppnådd og tapt. Jeg hadde ikke de eksakte tekstene, men jeg hadde en idé om hva jeg ville si. Vi kunne bare ikke fortelle det i det samme formatet som vi pleier å gjøre, derfor ble den veldig annerledes, nettopp for å fortelle det slik det var riktig. Det er ikke akkurat en normal sang, jeg har et ganske fucked-up sinn, ha ha! Den er nesten mer i retning av en musikal eller noe, jeg vet ikke?
«Det er ikke akkurat en normal sang, jeg har et ganske fucked-up sinn.»
– Jeg liker hvor godt den skiller seg ut og hvor perfekt den er som en avslutningslåt, med mindre man regner med sistesporet «In Flanders Field», som egentlig passer godt sammen med «The End of the War to End all Wars».
– Jepp, de er to forskjellige låter, men de henger egentlig sammen. De burde nytes sammen.
Eksklusive show og utgivelser
– I 2017 gjorde dere et eksklusivt «Carolus Rex»-show på Tons of Rock på Fredriksten festning hvor han ble skutt. Var du fornøyd med showet, og har dere noen lignende spesielle show i tankene for kommende turne i forbindelse med «The Great War»?
– Vi hadde det masse gøy med «Carolus Rex-showet»! Det føltes rart å ikke starte med «Ghost Division», men jeg liker ideen med å spille et helt album på den måten, det ble noe annerledes for oss. Hele oppsetningen vi hadde, på akkurat det stedet, det ga så jævla mye mening. Med denne kommende turneen så fjernet vi alt vi har hatt på scenen – utenom stridsvognen. Fordi, vel, vi vil ha en stridsvogn, ha ha! Dette er første gang i militær historie der vi ser stridsvogner på slagmarken, så vi har redesignet den til å være mer passende første verdenskrig. Det er også bandets 20-årsjubileum, så vi tenkte det er en god sjanse til å kaste vekk alt det gamle og starte på nytt. Masse ny pyro og nytt show! Dette er også en god mulighet til å reaktivere gamle låter som «The Price of a Mile», som omhandler slaget ved Passchendaele. Det gir så mye mening nå.
– Så trenger jeg en forklaring på den utrolig tøffe låten «Bismarck», som omhandler andre verdenskrig. Hvorfor ble denne lansert rett før deres første verdenskrig-skive?
– Ha ha, det kan jeg forklare, vi burde forklart det bedre for fans da vi lanserte den. Vi tenkte; Hva gjør vi i forbindelse med vårt 20-årsjubileum? En samleboks? Få fans til å kjøpe musikk de allerede har kjøpt fra før av? Det ville vi egentlig ikke gjøre. Så tenkte vi; Hva vil fans ha mest? Hvis vi var fans, hva ville vi hatt? Musikk, selvfølgelig! Så la oss lage en låt og gi den ut gratis! Da valgte vi det mest etterspurte emnet vi har fått fra fans, og endte opp med en låt om Bismarck, med en skikkelig kickass-video. Det slo litt tilbake dessverre, den hadde ikke vært ute mer enn ti minutter før fansen spurte om hvor de kunne kjøpe den. Hvorfor er den ikke på Apple-music? Men det var liksom ikke det som var det jævla poenget, ha ha ha!
Sabaton History Channel
– Dere har turneen planlagt for et år fremover cirka, med en del festivaler og en kommende Europa-turné, vi gleder oss til å se dere i Oslo Spektrum. Har dere noen andre spesielle planer etter at albumet slippes?
– Vel, vi har mange drømmer og mye vi ser frem til, men vi synes det er veldig moro med Sabaton History Channel, hvor vi gir ut videoer. Vi satser på å gi ut mer kult der, og mer musikk selvsagt! Jeg tenker allerede på hva slags tøffe ting vi kan gjøre for den neste skiven, og vi har ikke gitt ut «The Great War» en gang! Ha ha.
– Jeg digger Sabaton History Channel, og synes den viser at dere faktisk bryr dere om historie og viser respekt, fremfor at det bare er bandets «gimmick».
– Vi er alle veldig glade i historie ja! Vi er amatører selvsagt, derfor trenger vi hjelp fra profesjonelle. Vi er jo tross alt et metallband først og fremst.
– Har du noen avsluttende ord du vil si til våre lesere og Sabaton sine naboer og fans i Norge?
– Norge! Vi har mange gode tider og mye gode minner, tack så jävla mycket! Ha ha ha!
Sabatons nye skive «The Great War» utgis 19. juli av Nuclear Blast, og bandet tar Oslo Spektrum med storm 16. februar 2020 – det blir garantert en festkveld man ikke bør gå glipp av!
Av Adrian Øien
Foto Tallee Savage | Livefoto Arash Taheri
