Et gullbelagt mesterverk
I 2016 stod Kampfar ved veis ende, trodde både bandet og fansen. Slik ble det heldigvis ikke. Siden den gang har et mesterverk av ondskap, følelser og eleganse manifestert seg i Kampfars diskografi.
Til tross for kvaliteten som virkelig kjennes på i det endelige produktet har ikke Kampfars åttende album vært i produksjon lengre enn siden sent 2018. Det var vanskelig for gutta å komme seg tilbake i studio, men når de først gjorde det så skulle det gjøres riktig. Og «riktig» er her en sterk underdrivelse.
Vi blir tatt imot av de to singlene som ble sluppet i forkant av skiva, «Syndefall» og «Ophidian», to låter som på perfekt vis gir oss et innblikk i den klaustrofobiske følelsen som vokalist Dolk har følt på siden 2016. Første låt er på norsk, mens andre er på engelsk. Om det er noen begrunnelse bak dette er ikke kjent, men det gir en viss følelse av kaos og usikkerhet som ikke ville vært der om hele albumet var på samme språk.
«Dominans» stiller med demonisk vokal fra Djervs Agnete Kjølsrud. «Vik fra meg!», skriker hun på slutten av det intense refrenget.
Alle låtene har sin egen identitet.
Alle låtene har virkelig sin egen identitet. Det blir enda mer tydelig i albumets siste halvdel, som definitivt er den sterkeste. «Eremitt» er en låt som ved første ørekast ikke høres så spesiell ut, men det er før den tar en 180-graders vending og byr oss på en aldeles nydelig pianosolo. Dette er et vendepunkt for låten da den går over til å bli mer melodiøs.
«Skamløs» bygger seg opp mot det jeg vil kalle skivas desiderte musikalske høydepunkt, der Dolk hverken brøler eller skriker, men roper refrenget på en svært episk måte før sangen falmer ut i et drømmeaktig piano. Det emosjonelle høydepunktet er derimot albumets avslutning «Det Sorte», en svært personlig låt for både Dolk og gitarist Ole Hartvigsen. Alle åtte minuttene som låten byr på er virkelig intense, og man kan kjenne frustrasjonen, tristheten og depresjonen som ligger bak teksten og notene. Her har de virkelig skapt noe helt spesielt.
Om vi hadde mistet Kampfar for noen år siden hadde vi virkelig gått glipp av et musikalsk mesterverk, for det er definitivt det «Ofidians Manifest» er.
Av Adrian Øien
Sporliste
1. Syndefall
2. Ophidian
3. Dominans
4. Natt
5. Eremitt
6. Skamløs
7. Det Sorte
