Fredag 17. juni 2022
Nostalgisk hitparade
Pet Shop Boys avslutter fredagen på OverOslo, og det gjør de med glans.
Pet Shop Boys var blant dem som virkelig dominerte hitlistene og radiostasjonene på 1980-tallet. Jeg tror samtlige som levde på den tiden har et eller annet forhold til den britiske duoen og deres synthpop. Kanskje er du en av dem som satt klar med opptakskassetten når radioprogrammet «Ti i skuddet» var på lufta, og irriterte deg over at Vidar Lønn-Arnesen på død og liv skulle prate over halve «It’s a Sin» denne uka også?
Pet Shop Boys var vel ikke ofte i Norge i sin storhetstid, men på denne siden av 2000-tallet har det blitt noen besøk. Likevel er det stas for både OverOslo og publikum at en gruppe som fortsatt spiller store stadionkonserter takker ja til en festival med 6000 besøkende. Ifølge OverOslo selv er dette den største konserten de har arrangert på Grefsenkollen, i løpet av festivalens 10 utgaver.
Og det skjønner vi godt når vi ser sceneproduksjonen denne fredagskvelden. Duoen entrer scenen tilsynelatende alene, skjønt vi kan ane flere personer bak et digitalt forheng. I starten har de attpåtil på seg masker mens de fremfører «Suburbia» og «Can You Forgive Her?» under hver sin lyktestolpe. Chris Lowe står relativt fastlåst bak keyboardet, mens Neil Tennant stadig beveger seg rundt på scenen og beviser at det er ingenting i veien med vokalprestasjonene der i gården, til tross for hans 67 år på baken. Han synger imponerende likt som back in the day.
Heftig lysshow
Deres versjon av U2-låta «Where The Streets Have No Name», med innslag av «I Can’t Take My Eyes Off You», får opp stemninga i kollen, og enda bedre blir det når de følger opp med deres egen klassiker «Rent». Og jaggu har ikke regnet som dominerte konsertene tidligere på dagen også gitt seg!
De gode, gamle hitene fra 80-tallet leveres overbevisende, av en duo som fortsatt holder koken – og litt til.
Før «Left to My Own Devices» forsvinner «sceneteppet», og frem kommer resten av bandet. Lowe trekker bakover til de tre andre, på et opphøyet podium, mens Tennant inntar frontfigurposisjonen, i nytt antrekk selvfølgelig, og showet blir litt mindre statisk. Heftig bruk av lasere og annet lys i tillegg til bilder og videoer på skjermene setter en perfekt ramme rundt opptredenen.
Flere klesskift blir det utover kvelden, og vi får musikalske høydepunkt som «Domino Dancing», Elvis-låta «Always on My Mind», publikumsfavoritten «Heart» og selvfølgelig «Go West». Og så kommer den endelig, den låta som jeg antar de fleste har ventet på. «It’s a Sin» får runde av det ordinære settet, til stormende jubel og allsang, før de forlater scenen.
Overbevisende levert
Når de kommer ut igjen er det til en scene som ligner den de begynte med, hvor bare duoen er fremme foran skjermen, under gatelykter – Tennant i nok et nytt antrekk. Over skjermene ruller det gamle bilder av Tennant og Lowe fra deres glansdager når de setter i gang med gjennombruddslåta «West End Girls». «Being Boring» får avslutte det hele, og jeg kan ikke forestille meg at det er mange som har kjedet seg den siste halvannen timen med en eneste lang hitparade.
Men selv med 20 låter på programmet er det noen som mangler. Som for eksempel Dusty Springfield-duetten «What Have I Done to Deserve This?». Eller «Se a vida é (That’s the Way Life Is)» og «New York City Boy». For bare en måneds tid siden slapp de sågar den nye singelen «Purple Zone», sammen med sine venner i Soft Cell, men vi får ingen live-debut av denne.
Akkurat det utgjør neppe noen forskjell for de fleste på Grefsenkollen, som mest sannsynlig har kommet for å høre de gode, gamle hitene fra 80-tallet. Og de leveres overbevisende, av en duo som fortsatt holder koken – og litt til.
Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen
Settliste
- Suburbia
- Can You Forgive Her?
- Opportunities (Let’s Make Lots of Money)
- Where The Streets Have No Name / I Can’t Take My Eyes Off You
- Rent
- I Don’t Know What You Want but I Can’t Give It Any More
- So Hard
- Left to My Own Devices
- Domino Dancing
- Love Comes Quickly
- Losing My Mind
- Always on My Mind
- Dreamland
- Heart
- It’s Alright
- Vocal
- Go West
- It’s a Sin
Encore: - West End Girls
- Being Boring
