Velrennomert Dojo med vital nykomling
Kens Dojo er lekegrinden til den norske gitarhelten Ken Ingwersen, og med den ferske plata The Future Looks Bright serverer han klassisk gitarbasert rock som kun en garvet ringrev kan.
Festen åpner med den melodiøse «I Wait for Nothing» der Åge Steen Nilsen stiller med sine habile piper. Som albumåpner fungerer den fint med sitt fengende refreng, men det er først i de fem(!!!) siste sekundene den virkelig tenner på alle pluggene… why wait with the good stuff? Jeg synes for øvrig det lukter trommeprogrammering av rytmesporet her… hmmm… og det er alltid et lite varsku for undertegnede.
Heldigvis aner det meg at det er skikkelige trommer på «Raining Down», og det hele fungerer plutselig også så meget bedre. Dette var rett og slett en utrolig fet låt som surfer lekent i et spennende AOR-landskap jeg godt kan trives i. Dessuten er stemmen til Rasmus Andersen (Diamond Head) fyldig i mellomregisteret og herlig hes i toppen.
Heldige samarbeid
Gitaren står selvsagt i fokus hele veien her, og når det er en mester som Ken det er snakk om er det en fryd for øret. Selv har jeg sett ham live utallige ganger med Ken Hensley & Live Fire, og har latt meg imponere over hans off-shoot band Wonderworld. Deres andre album står fortsatt ut for meg som en av de beste norske utgivelsene de siste 10 år.
Gitaren står selvsagt i fokus hele veien her, og når det er en mester som Ken det er snakk om er det en fryd for øret.
Det er mange gjester på denne nye skiva, men et navn stikker seg ut for meg. Ken har nemlig klart å lure med seg selveste Chesney Hawkes på låten «Gone», og stemmen hans kler komposisjonen aldeles utmerket. Det barnlige og nærmest uskyldige vokaluttrykket og den flytende melodien gjør teksten nærmest overflødig. Jeg må innrømme at Hawkes’ megahit «The One and Only» og jeg går langt tilbake! Vis meg en AOR-fan som ikke liker den perlen, så skal jeg vise deg en skrønemaker!
Et av skivas definitive høydepunkt er, ikke overraskende, «Just an Illusion» der stjernetrommis og multiinstrumentalist Truls Haugen (Circus Maximus) tar med seg sin ærlige stemme i en låt som beveger seg i et tyngre og nærmest progga landskap. Dette samarbeidet lukter virkelig svidd! Hva med ei hel skive med dere to da gutta?
Selvtillit og tyngde
Det er med selvtillit og tyngde det gjøres når Ken tar på seg Zeppelin-hatten på platas tittelspor. Det nikkes både til «Kashmir», «Battle of Evermore» og «Ramble on», men akkurat i det du tror du har satt halen på grisen kommer mesteren Ken inn med et soloparti som formelig oser av Brian May. Lekent!
Mix og lyd sitter som ei kule selvsagt og jeg finner lite å sette fingeren på her. Dette er rett og slett et herlig verk, som atter en gang stadfester at norsk hardrock er så utrolig mye mer enn hipster-stoner og ekstrem alternativ metal! – og takke f%#n for det!
Av Henrik Haugsnes Kaupang
Sporliste
1. I Wait for Nothing
2. Raining Down
3. Touch the Sky
4. Gone
5. Just an Illusion
6. Never Forget
7. Longhaired Blues
8. The Future Looks Bright
9. The Sun Goes Down
10. Cuarenta Dias
