Mørkemesse
Tre år etter forrige album er Årabrot ute med ny fullengder, som også markerer tjue år siden den første støyen vrengte seg ut av en forsterker et sted der på Vestlandet.
For det var i og med støyen det begynte, og selv om takten har blitt mer oppløftende og lydbildet ikke er like grumsete, så har Årabrot alltid stått støtt i de mørkere irrgangene i musikken, der en følelse av noe foruroligende alltid ligger på lur. Dette er også inntrykket man sitter igjen med etter å ha lyttet gjennom siste tilskudd i katalogen.
Under tittelen Norwegian Gothic utgjør den nye fullengderen en samkjørt helhet som gir inntrykk av at her ligger det et større konsept bak. Tilsynelatende har vi her å gjøre med et album som er noe mer enn låter arrangert i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge, og hintene kommer allerede på coveret: Midt i en sirkel av dyreskaller og kvister, og omgitt av rovfugler, står Tall Man og Dark Diva, som om et ukjent ritual er i ferd med å finne sted. Norwegian Gothic fortoner seg som soundtracket til det stadig tvetydige – men desto mer tiltrekkende – narrativet.
Variert og velkjent
Taktskifter og tidvis brå vendinger, vekselvis gjennomtrengende og brummende vokal, og et lydbilde som uanstrengt veksler mellom akkurat passe grumsete og mer artikulerte partier, sørger for at Norwegian Gothic byr på akkurat så mye motstand at man ikke blir lei etter et par lytt.
Norwegian Gothic er resultatet av et musikalsk samarbeid som i løpet av de siste årene og på tvers av sjangre har resultert i noe som er større enn enkeltdelene.
Høydepunktene er dessuten flere: Kjetil Nernes’ karakteristiske vokal i gjennomgående samspill med Karin Parks renere vokal, det forløsende refrenget i «The Lie», strykerne i «The Rule of Silence» som nesten er til å grine av og ståpelsen som følger, den drivende insisterende bassen i «Hard Love», catchy arrangementer i «Kinks of the Heart», støyrøttene som gir seg til kjenne i den infernalske stormen som «Deadlock» munner ut i. For ikke å glemme den nærmest Twin Peaks-lignende stemningen akkompagnert av sår country i den mer drømmeaktige «Hallucinational» – før tempo og stemning dras opp igjen med «This is The Night».
For de som kjenner Årabrot fra før, byr Norwegian Gothic på et velkjent, men desto mer finslipt, landskap. Polemikken mellom lys og mørke er stadig mer artikulert, og kommer til uttrykk i alt fra coverart (vi snakker sjokkrosa mot symbolikk med okkulte referanser holdt i svart/hvitt), hvit og tilsynelatende uskyldsren habitt, knapt dechiffrerbar noise mot avklarte melodiske partier.
Svovelpredikerende
Med et komplekst lydbilde, godt hjulpet av det tekstlige og underbygget av de stadige kontrastene mellom lys og mørke, maner Årabrot fram en stemning som gir et inntrykk av noe nærmest svovelpredikerende, noe fundamentalistisk, er det fristende å si. Og religionen det messes om? Det er rock, av den mørkere sorten.
Norwegian Gothic er resultatet av et musikalsk samarbeid som i løpet av de siste årene og på tvers av sjangre har resultert i noe som er større enn enkeltdelene. Ingen, om noen, vil sitte skuffet igjen. Her er mer av det kjente, mer av det predikerende og denne «religionen» som så mange av oss bekjenner oss til: Rocken, støyen, lyden – ideelt sett svøpt i et slør av mørke med akkurat nok glimer av lys til å lokke nye sjeler til menigheten.
Av Monica Holmen
Sporliste
1. Carnival of Love
2. The Rule of Silence
3. Feel It On
4. The Lie
5. The Crows
6. Kinks of the Heart
7. Hailstones for Rain
8. The Voice
9. (This Is) The Night
10. Hard Love
11. Impact Heavily onto the Concrete Hounds of Heaven
12. Deadlock
13. The Moon Is Dead
14. You’re Not That Special
