Middelhavets herligheter ifølge progmeister Steve Hackett
Forhenværende Genesis-gitarist og progrock-ikon Steve Hackett har gitt ut akustiske album før. Denne gang er det inspirert av hans reiser i Middelhavsregionen. «Under a Mediterranean Sky» skal nå være å finne hos kjøpmannen. Hvis kjøpmannen holder åpent i disse koronatider da.
Som så mange andre av oss fikk Steve Hackett sine planer radikalt forandret i og med covid-19-krisen. Egentlig skulle han ha vært på en av sine Genesis Revisited-turneer der han skulle framføre det klassiske livealbumet «Seconds Out» fra ende til annen. Foreløpig er Oslo-konserten utsatt til 16. november 2021. Vi får håpe den blir mulig å gjennomføre, jeg ser fram til å anmelde konserten for Blezt hvis det lar seg gjøre.
Men ting gikk ikke etter planen, gitt, og Steve hadde plutselig en del fritid, som han valgte å bruke på et prosjekt han hadde hatt i bakhodet lenge: et instrumentalt akustisk album inspirert av middelhavsregionen, som han angivelig er svært glad i.
Jeg skal ikke ta en låt-for-låt gjennomgang av dette albumet. Det er tydelig at dette er et skikkelig labour-of-love prosjekt fra mannens side. På flere spor er han hjulpet av orkestreringen til Roger King, for eksempel på åpningssporet «Mdina (The Walled City)» som er ment å skulle reflektere øya Maltas konflikter opp gjennom seklene. Atmosfærisk, og temmelig intenst på sin måte.
Flere gjesteartister
En annen låt jeg vil fremheve er «Joie de Vivre», en hyllest til fransk livsstil og folkemusikk (jeg støtter meg til presseskrivet her). En livlig liten sak på snaut fire minutter der Steves nylonstrenger får kjørt seg.
På «The Memory of Myth» bidrar Christine Townsend med vakkert fiolinspill. Låta skal være inspirert av Hellas. Og da snakker vi landets historie lenge før skandinaviske kvotefylliker begynte å lage kvalm der.
«Casa del Fauno» er nok et høydepunkt. Låta har et par gjesteartister i form av multiinstrumentalist Rob Townsend og Steves bror John Hackett på fløyte. Låta er inspirert av en skulptur som Steve og hans kone Jo ble svært fascinert av i Pompeii.
Den enkeltlåta som kanskje faller aller mest i smak hos undertegnede, er «The Dervish and the Djinn», en arabisk-inspiret sak med armenske Arsen Petrosyan på duduk, et fløytelignende lokalt instrument. Meget stemningsfullt. Her bidrar også Rob Townsend på saksofon.
Ensformig og langdrygt
Det er veldig mye annet også som er flott å høre på, men jeg skal jo være en slags forbrukerveileder, og anbefaler jeg Blezts lesere å bruke tid og penger på dette?
La oss være ærlige! Hvor mange av Blezts lesere er opptatt av New Age-musikk av den typen som står på uten at du merker det? Alt her er vakkert og flott gjennomført, men vil du ønske å sette det på igjen etter å ha hørt på det én gang? You decide.
Selv syns jeg dette blir for ensformig i lengden. Hver enkelt låt er veldig flott – om den hadde blitt brukt som et avbrekk på en av Hacketts vanlige progrockalbum. Et helt album bestående av dette, blir imidlertid litt for langdrygt for denne anmelder og selv om jeg er stor fan av den forhenværende Genesis-gitaristen, er det tvilsomt om jeg kommer til å bruke av mine surt oppsparte til å investere i dette albumet.
Men for all del: hvis din ambisjon er å forføre latino-babe’en i naboleiligheten, kan det godt være at «Under a Mediterranean Sky» er en god investering. Men husk at maten og rødvinen må stå i stil. Grandis og den rødvinen som heter Fredag holder ikke.
Av Dag Rossing
Sporliste
1. Mdina (The Walled City)
2. Adriatic Blue
3. Sirocco
4. Joie de Vivre
5. The Memory of Myth
6. Scarlatti Sonata
7. Casa del Fauno
8. The Dervish and the Djin
9. Lorato
10. Andalusian Heart
11. The Call of the Sea
