Fredag 18. januar 2019

Dobbel dose norsk prog

Airbag og Oak inviterte til progaften på John Dee denne fredagskvelden, hvor Oak feiret plateslipp og Airbag markerte 10-årsjubileum for debutskiva «Identity».

Disse to banda kjenner hverandre relativt godt fra før. Ikke bare har de samme plateselskap, Karisma Records, men to av medlemmene i Oak er også med i livebesetningen til Airbag. Med andre ord lå alt til rette for en tight og stemningsfull helaften.

Det var bare en snau uke siden Oak sist spilte i hovedstaden. Lørdag 12. januar feiret de sin ny plate i Kulturkirken Jakob. Det var derfor gledelig å se at såpass mange hadde tatt turen også helga etter. «False Memory Archive» ble sluppet i oktober, og er følgelig ikke rykende fersk lenger. Derimot inneholder den to av fjoråerts vakreste låter; tittelsporet og «We, The Drowned». I hvert fall i følge mine ører. En del andres ører er nok også enige i dette, ettersom albumet har havnet høyt oppe på flere «Årets beste album»-lister.

Frontmann på tangenter
Og nettopp «False Memory Archive» var åpningslåta deres denne kvelden, og den satte kjapt stemninga for hva vi kunne vente oss videre utover i settet. Oak er i utgangspunktet en trio, bestående av Simen Valldal Johannessen (vokal, piano), Sigbjørn Reiakvam (trommer, keyboard) og Øystein Sootholtet (bass, gitar, banjo, keyboard), men live har de med seg to faste gitarister; Ole Michael Bjørndal og Stephan Hvinden (Pymlico). Begge har for øvrig også bidratt på det nye albumet.

At vokalisten i bandet spiller piano bidrar til at hele liveopplevelsen blir noe statisk, men til gjengjeld er en frontmann på tangenter et såpass sjeldent skue at det i seg selv likevel gjør det interessant. Og når pianoet er et bærende instrument for lydbildet er det helt på sin plass at det får skinne i front for en gangs skyld, og ikke bli stuet bort bak i et hjørne som det har lett for å bli. Den eneste ulempen med dette var at pianospillingen tidvis gikk en tanke utover vokalen, som er enda et hakk hvassere på plate. Jeg er veldig fan av stemmen til Simen, den låter helt superb med sin mørke og melankolske klang.

Tidlig i settet fortalte Simen at de aldri hadde spilt for så mange på John Dee tidligere, samt at denne settingen var en stor kontrast til Kulturkirken Jakob helgen før, hvor alle hadde sitteplasser. «Det er nærmere og mer intimt i dag», innrømmet han, og avslørte samtidig en ydmyk og karismatisk frontmann.

Oak spilte 11 låter, hvorav seks av dem var fra fjorårets plate, og resten fra debutskiva «Lighthouse» (2016). I tillegg til de to ovennevnte singlene fra den nye plata, må jeg trekke frem «Claire De Lune», «These Are The Stars We’re Aiming For» og «The Sea» som høydepunkter.

begge band leverte varene, og begge band fortjener definitivt et større publikum.

«Lost Causes» ble introdusert som deres mest klaustrofobiske låt. Det var ikke vanskelig å skjønne hva de mente med det, ettersom det er en relativt mørk affære på over åtte minutter. Under den rolige pianointroen slo publikumstrollet til igjen, og kaklingen fra baren bak i lokalet fylte hele rommet. Ekstremt irriterende, men dessverre ikke noe nytt fenomen i Oslo i helgene.

«Perceiving Red» ble presentert som bandets egen favoritt fra debutplata. Og jeg kunne skjønne hvorfor, der den bygde seg gradvis oppover fra en neddempet pianointro til et heftig gitarparti mot slutten.

Da det nærmet seg enden på visa kunne Simen fortelle at Oak ikke er noe politisk band, men at neste låt var det nærmeste de kom, med et tema om hvordan vi herper planeten vi bor på; «Det er vanskelig å ikke vasse ut i et hav med klisjeer, men vi har gjort et forsøk.» Forsøket sto til ståkarakter, og da «Psalm 51» var ferdig etter 75 minutter, ga de stafettpinnen videre til Airbag.

Bjørn Riis, Airbag.

Airbag med pondus
Airbag ga ut sin hittil siste skive «Disconnected» i 2016, og i år er det ti år siden de ga ut sitt debutalbum «Identity». Airbag skal til Karibien for å spille på Cruise To The Edge i februar, og benyttet derfor anledningen til å gjøre en eksklusiv pre-cruise-konsert for å forberede både nytt og gammelt materiale. Og i påvente av nytt album sa vi ikke nei takk til det.

Airbag har også med årene blitt en trio, bestående av Bjørn Riis (gitar), Asle Tostrup (vokal, gitar) og Henrik Fossum (trommer). Livebandet består i tillegg av Oak-medlemmene Simen Valldal Johannessen (piano) og Ole Michael Bjørndal (gitar), samt bassist Kristian Karl Hultgren (Wobbler).

De åpnet med tittelsporet fra «Disconnected», og markerte seg raskt som kongene av John Dee denne kvelden, der de fremsto med en anelse mer pondus enn Oak. Sceneshowet var også litt mer forseggjort, med et variert lysshow som lekte seg på backdropen.

Til tross for «Identity»-jubileumet ble ikke denne skiva representert med mer enn én låt; «Sounds That I Hear». Til gjengjeld var dette en vakker seanse som de på forhånd annonserte som en litt annerledes versjon enn på plata. Spesielt fint var det da Asle og Bjørn sang tostemt. Og for ikke å glemme gitarspillet, som er helt essensielt i Airbag.

Killerlåter
Et annet høydepunkt var «Killer» fra sisteskiva. Dette er rett og slett en killerlåt, og etter min mening den beste de har gitt ut. Denne ble etterfulgt av «Broken», akkurat som på skiva, hvor Asle innledningsvis fikk lov til å briljere alene på kassegitaren. «Redemption» må også nevnes, som en av låtene med mest trøkk.

Etter en time gikk de av, men trampeklapp fra salen fikk dem selvsagt ut igjen på scenen. Da ble vi presentert for en helt ny låt med det korte og presise navnet «War». Soundet hørtes litt annerledes ut enn på det øvrige materialet, noe som bare gjorde meg mer nysgjerrig på neste album. Vi får håpe det ikke er altfor lenge til det dukker opp.

De avsluttet med den 17 minutter lange «Homesick». Generelt lange låter gjorde at de ikke trengte mer enn åtte låter totalt for å fylle 90 minutter.

Jeg har ikke mye å utsette på denne kvelden, men lydmannen kunne med fordel ha skrudd lyden et ørlite hakk lavere. Ellers overhørte jeg flere som uttrykte at dette var den beste Airbag-konserten de hadde overvært. Jeg konkluderer med at begge band leverte varene, og at begge band definitivt fortjener et større publikum.

Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen

previous arrow
next arrow
Slider
.
previous arrow
next arrow
Slider
.

Settliste Oak
1. False Memory Archive
2. Fire Walk With Me
3. Claire De Lune
4. We, The Drowned
5. Lost Causes
6. These Are The Stars We’re Aiming For
7. Perceiving Red
8. Munich
9. Lighthouse
10. The Sea
11. Psalm 51
Settliste Airbag
1. Disconnected
2. Redemption
3. Killer
4. Broken
5. Sounds That I Hear
6. Surveillance, Pts. 2 & 3
Encore:
7. War
8. Homesick