Søndag 13. oktober 2019
Manko på klassikere
The Dream Syndicate ga tidligere i år ut sitt nye album «These Times», og markerte dette med et besøk på et utsolgt John Dee som første stopp på den påfølgende europaturneen.
Mørk, amerikansk rock har alltid vært stort i Norge. Den lille andedammen lengst nord i Europa er annerledeslandet der Leonard Cohens «I’m Your Man» var mestselgende plate på 80-tallet, den solgte mer enn både Michael Jackson og Prince. Norge omfavnet The Dream Syndicate da de besøkte oss første gang i 1984 med sin mørke rock.
Da bandet ble oppløst og frontfigur Steve Wynn gikk solo fikk han faktisk hitsingler her. Senere laget han blant annet musikk til tv-seriene «Dag» og dagsaktuelle «Exit». Wynn og The Dream Syndicate har således særegen posisjon som norgesvenner, en tvilsom ære de kan dele med blant andre Nazareth, Smokie, Bonnie Tyler og Wyclef Jean.
Gjenforening med ny besetning
I 2012 ble bandet gjenforent i forbindelse med sitt 30-årsjubileum. Etter gjenforeningen har Wynn vært i Norge en rekke ganger, både med The Dream Syndicate og solo. Ikke uventet hadde bandet valgt Oslo som første stopp på europaturneen i kjølvannet av den nye platen «These Times». Og det foran et utsolgt John Dee.
The Dream Syndicate teller i dag Steve Wynn, trommeslager Dennis Duck og bassist Mark Walton fra originalbesetningen, supplert med gitarist Jason Victor og keyboardist Chris Cacavas fra Wynns soloband.
Et tryggere låtvalg med større vekt på 80-tallskatalogen ville løftet denne søndagskvelden i Oslo fra en ok kveld til en topp kveld.
Etter comebacket har Wynn & co gitt ut to solide album, «How Did I Find Myeself Here» og «These Times». Til tross for det er ikke låtmaterialet på langt nær så sterkt som på 80-talles plater, som «Days Of Wine And Roses», «Medicine Show» og «Ghost Stories».
Bandet går på scenen og spiller «How Did I Find Myself Here» fra platen med samme navn. Vi får videre servert låter som «Put Some Miles On» og «Filter Me Through You».
Nytt låtmateriale
Låtmaterialet på denne konserten lener seg, i motsetning til på de to forrige Oslo-besøkene, sterkt på det nye materialet, og dette påvirker konsertopplevelsen og stemningen i salen.
For undertegnede er det først når bandet spiller «Now I Ride Alone» fra «Ghost Stories» at det virkelig tar av. Mot slutten av konserten serveres flere klassikere som «Tell Me When Its Over», «Halloween», «Boston» og avslutningsvis tittelkuttet fra «Days Of Wine And Roses».
Med et publikum hovedsakelig bestående av menn langt over midtlivskrisen, fostret opp på magasinet Beat og americanamusikk, er det dristig å ikke spille flere klassikere. Samtidig er det forståelig at bandet ønsker å vise frem de nye låtene de har laget, og ikke minst får vi en annerledes konsert. Et tryggere låtvalg med større vekt på 80-tallskatalogen, herunder låtene fra «Medicine Show» og signaturlåten «John Coltranes Blues», ville imidlertid slik jeg ser det løftet denne søndagskvelden i Oslo fra en ok kveld til en topp kveld.
Av Christopher Viland
Foto Per-Otto Oppi Christiansen
