Mandag 17. februar 2020

Looking for the Heart of Saturday night – on a Monday

De britiske glamrockerne The Darkness slapp sitt sjette studioalbum “Easter Is Cancelled” i fjor høst, og benyttet anledningen til å promotere dette i Oslos storstue mandag kveld.

The Darkness er en særegen blomst i rockefloraen. Bandet spiller klassisk glamrock med et over the top teatralsk image og ballegrepsang, på mange måter levendegjøringen av Spinal Tap. Jeg glemmer ikke første gangen jeg hørte bandet, det brøt ut kollektiv latterkrampe da bartender Frode på Last Train snurret i gang debutalbumet “Permission To Land” en gang tidlig på 2000-tallet. 

Albumklassikeren inneholdt hits som «I Believe in a Thing Called Love», «Get Your Hands off My Woman», «Growing on Me» og «Love Is Only a Feeling». Selv om det låt vanvittig kult var det vanskelig å ta bandet seriøst. At dette gjelder fortsatt skal denne kvelden på Rockefeller vise.

The Darkness kommer på scenen i hvite drakter à la Slade in Flame, til tonene av “Rock And Roll Deserves To Die”, åpningssporet fra sistealbumet “Easter Is Cancelled”. Første delen av konserten er fullt og helt dedikert til låtene fra “Easter Is Cancelled”.

Trivelig seanse

Det er en trivelig seanse, selv om bandet gir full gass fremføringsmessig merkes det, også på publikums respons, at det nyere materialet ikke når klassikerne fra “Permission To Land” til knærne. Stemningen er helt okei, ikke mer enn det. Til bandets forsvar er det tross alt mandag, ikke lørdag kveld «på lokkalet», som jeg vil tro er The Darkness’ rette element.

Når denne delen av konserten er over blir det en kort pause før bandet kommer tilbake på scenen til tonene av tittelsporet fra annenplata, “One Way Ticket To Hell And Back”.

Det nyere materialet når ikke klassikerne fra “Permission To Land” til knærne.

Vokalist Justin Hawkins proklamerer fra scenen at dette vil bli den første konserten noensinne der publikum ikke får servert låtene fra “Permission To Land”.

Not so. Selvfølgelig blir det ikke slik. Vi får servert en rekke låter fra hele The Darkness sin karriere, et sett der klassikerne fra nevnte plate er de som blir tatt best i mot.

Queen-fetish

Fornøyelig er det også når en Freddie Mercury-lookalike tilsynelatende tilfeldig blir dratt opp på scenen for å synge Queen-klassikeren “Tie Your Mother Down” med bandet. Ut fra samspillet å bedømme; åpenbart avtalt spill.

Det er i det hele tatt mye Queen over The Darkness. Referansene hagler, både musikalsk, i vokalarrangementene og ikke minst visuelt. Justin Hawkins har ikke bare antatt Freddie Mercury-bart, han har også innstudert legendens fakter. Som en morsom funfact tok The Darkness Queen-fetishen fullt ut da de hyret Queen-trommis Roger Taylors sønn, Rufus Taylor, til ny trommeslager. 

Når tiden er kommet for settets siste låt, blir denne presentert som, eh, “Hammer To Fall”! (for de uinnvidde en Queen-klassiker) Det er det selvfølgelig ikke. Det er tid for magahiten «I Believe In A Thing Called Love». Publikum strekker mobilene i taket. Etter ett spilt vers, bryter bandet tvert. “La oss legge ned telefonene én gang for alle”, proklamerer Hawkins fra scenen. “La oss være sammen. I øyeblikket!” Deretter spilles låten ut og festen står i taket.

Av Christopher Viland
Foto Terje Dokken

previous arrow
next arrow
Slider