Drammen, fredag 24. august 2018
Elvefestivalen sikret seg et folkekjært navn på plakaten da de booket Sivert Høyem til årets utgave av byfesten midt i Drammen sentrum. Og det gjorde de så visst lurt i. Uten å ha sett samtlige artister på programmet vil jeg gjette på at dette var det beste som fant sted på Gamle Kirkeplass denne helgen.
Da Sivert Høyem og hans faste mannskap entret scenen og inviterte til fest med «Sleepwalking Man», var det langt fra noen søvngjengere vi fikk besøk av. Christer Knutsen (tangenter, gitar), Cato Salsa (gitar), Øystein Frantzvåg (bass), Børge Fjordheim (trommer) og hovedpersonen selv leverte varene på en overbevisende måte, fra første tone.
Første Madrugada-låt kom overraskende nok allerede som låt nummer to, og med «Majesty» rungende utover plassen var de fleste drammensere med på notene. Den minst like mørke «Give It A Whirl» fulgte videre, som ett av kveldens høydepunkt som minnet oss på hvor latterlig bra denne mannen synger!
En dram i timen
Etter dette åpningstresset fikk vi noen velkomstord fra Sivert, samt en vittig påminnelse om hvorfor vi ikke hadde tid til mer prat: «Vi har bare en time på oss. Og vi vet hva de sier om én time i Drammen…» Og med det fyrte de igang «Black And Gold» og «Lioness».
Sivert annonserte at det var dags å ta det «lite lugnt», og sendte brorparten av bandet ut på gangen. Igjen sto bare han selv på akustisk gitar og Christer Knutsen på piano. Vi som har sett ham live tidligere i sommer hadde en anelse om at det betydde at «Prisoner Of The Road» ventet oss. De som ikke har sett ham tidligere var ikke like forberedt på dette, ikke fikk de med seg hva som skjedde på scenen heller, da de var mer opptatte av å holde samtalen med sidemannen gående. Fryktelig irriterende for oss som faktisk kom for å høre musikken. Det ødela en del for stemninga under spesielt denne låta, som vanligvis pleier å fremføres ganske så magisk. Det vil si, fremføringen var det jo heller ikke nå noe i veien med.
Uten å ha sett samtlige artister på programmet vil jeg gjette på at dette var det beste som fant sted på Gamle Kirkeplass denne helgen.
Da var det helt greit å øke volumet en smule med «Into The Sea», en velkjent låt for de fleste, som også gjorde sitt beste for å overdøve all skravlingen. Sammen med «Görlitzer Park» og «The Kids Are On High Street». Sistnevnte var kveldens andre Madrugada-låt og et sikkert publikumsfrieri. Som om ikke låta i seg selv innfridde nok, tok Sivert seg en tur ned blant publikum midtveis i låta. Og de som trodde at Høyem bare lånte fløyelsstemmen sin til rolig, melankolsk og sensitiv musikk fikk motbevist dette da han fant frem rockefoten midt i folkemengden.
Alt har sin ende
Da han kom seg opp på scenen igjen kunne Sivert fortelle at vi var vitne til deres aller siste konsert denne sommeren, samt at det var den siste konserten bandet skulle spille sammen på veldig lenge. Jeg antar det har en viss sammenheng med jubileumskonsertene til Madrugada på nyåret. Noe vi ikke gleder oss noe mindre til etter denne fremføringen av «The Kids Are On High Street». «Handsome Savior» fulgte så, en annen av kveldens favoritter, før de rundet av med «Moon Landing», hvor Sivert endte opp liggende på ryggen på scenen. Deretter takket de høflig for seg, til heftige ovasjoner fra publikum.
Med bagasjen full av godlåter sier det seg selv at det var en haug med låter som manglet på settlista denne kvelden, hvor Sivert & Co ikke hadde blitt forært mer enn én times spilletid. Det var jo altfor kort selvfølgelig, og rakk ikke til mer enn 11 låter. Men de vi fikk var solid levert. Som alltid.
Tekst & foto Marianne Lauritzen
Les også: Sivert Høyem @ Wrightegaarden, Langesund
