Mandag 30. oktober 2023
Bekrefter sin posisjon som indiedronning
Seks år etter hennes forrige norgesbesøk gjør PJ Harvey to intimkonserter på Sentrum Scene i Oslo.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Det er hele 12 år siden vi kunne oppleve PJ Harvey på en klubbkonsert her til lands. Da er det kanskje ikke så rart at billetter til begge konserter ble revet vekk fortere enn vi lærte oss å si I Inside the Old Year Dying, som er navnet på hennes nyeste opus. De to siste gangene Harvey har spilt i Norge har vært på vesentlig større scener, på Øyafestivalen i 2016 og i Oslo Spektrum i 2017. Begge disse konsertene var i forbindelse med utgivelsen av forrige album The Hope Six Demolition Project (2016). Den plata inneholder mye blåseinstrumenter, ergo turnerte hun den gang med et timannsorkester.
I sommer slapp Harvey sitt tiende studioalbum I Inside the Old Year Dying, syv år etter forgjengeren. Her er lydbildet et helt annet enn på forrige skive. For det er alltid sånn med frøken Polly Jean, at man ikke helt vet hva man får neste gang. Hun er en kompromissløs kunstner som gjør sine egne greier, og ikke nødvendigvis hva folk forventer. Selv om de er over 30 år siden hun platedebuterte, vet hun å stadig fornye seg.
Et mer lavmælt uttrykk på det nye albumet tillater at hun kun har med seg fire bandmedlemmer på denne turneen. Med andre ord er det duket for en mer intim affære med indierockens førstedame denne gangen!
Lydhørt publikum
Intimt føles det i hvert fall inne på Sentrum Scene, som er tettpakket med folk. Av tidligere settlister på turneen har vi skjønt at PJ Harvey har planer om å spille hele I Inside the Old Year Dying. I sin helhet. Fra A til Å. Heldigvis er det mandag, vil jeg si, så vi slipper unna helgefyll og ditto kakling i salen. Det kunne blitt en prøvelse for noen enhver med tre kvarter med ukjente låter for mange.
Men her skal publikum ha kudos! Det er nesten ingen skravling å høre i løpet av konserten, noe man absolutt ikke er bortskjemt med i Oslo i disse dager. Publikum følger pliktoppfyllende med på det som foregår på scenen, for dette er som vanlig mer en forestilling enn en konsert.
Publikum står som trollbundet og følger med. Harvey har til de grader kontroll over fansen sin.
Konserten åpner, som plata, med «Prayer at the Gate». Det er en stemningsfull start, helt nedpå, hvor Harvey virkelig får vist hvor sykt bra vokal hun har, før hun tar oss med videre igjennom resten av verket. Hun er rimelig tyst på scenen. Det blir ikke sagt en bokstav før langt ut i konserten. I stedet avløser den ene låta den andre, akkompagnert av litt fuglekvitter mellom låtene, mens PJ Harvey svever eterisk over scenen. Noen ganger spiller hun gitar, andre ganger danser hun. Og publikum står som trollbundet og følger med. Harvey har til de grader kontroll over fansen sin.
Krever sitt av lytteren
Mange av tekstene på I Inside the Old Year Dying er inspirert av diktboka Orlam, som PJ Harvey ga ut i fjor. I likhet med mye av hennes tidligere musikk krever også dette albumet sitt av lytteren. Det er en plate som vokser i takt med antall gjennomhøringer. Og det rare er, at selv om jeg på forhånd tenkte at jeg ikke hadde fått den under huden ennå, så endrer det seg helt når hun begynner å fremføre låtene live. Da høres de plutselig velkjente ut, og oppleves enda vakrere enn på plate.
Noen av høydepunktene i dette første settet, foruten åpningsnummeret, er «Lwonesome Tonight», «I Inside the Old I Dying», «All Souls», «A Child’s Question, August», «I Inside the Old I Dying» og «August».
«A Noiseless Noise» markerer slutten på denne delen av konserten. Harvey går av scenen og lar karene i bandet få ta en låt alene. Alle fire kommer frem på scenekanten mens de spiller, og synger, «The Colour of the Earth».
Konserten kan vel best oppsummeres med tre ord: For en dame!
Det er ikke til legge skjul på at når den eksentriske indiedronninga atter entrer scenen for del to av konserten, så våkner også publikum opp fra hypnosen. Det er dags for gode, gamle hits fra den øvrige katalogen! Lett hodenikking under «The Glorious Land» og The Words That Maketh Murder» vitner om at dette er gledelige gjenhør fra den applauderte skiva Let England Shake (2011). Under sistnevnte spiller Harvey på et spesielt instrument som trolig er en siter.
Høydepunktene står i kø i dette andre settet. «Angelene» fra Is This Desire? (1998) får frem det dypere stemmeregisteret til Harvey på en stemningsfull måte, og under den nokså rolige «The Desperate Kingdom of Love» imponerer publikum nok en gang med å være helt stille. Til gjengjeld står jubelen i taket under kveldens mest rocka låter, «Man-Size» fra Rid of Me (1993) og «Dress», som dessverre er den eneste vi får høre fra debutskiva Dry (1992).
Kunstnerisk formidlingsevne
Likevel er det kremskiva To Bring You My Love (1995) som dominerer denne delen av konserten. Vi får eminente versjoner av både «Send His Love to Me», «Down by the Water» og «To Bring You My Love». Til ellevill jubel. Mellom de to siste låtene ytrer Harvey sine først ord i kveld, og det er ikke mer kreativt enn «It’s wonderful to be back here after a long time». Hun hadde kanskje ikke sagt såpass heller hadde det ikke vært for at hun «måtte» introdusere bandet. Hun er overraskende søt når hun snakker. Og publikum er lydhøre. Såpass mye at de begynner å hysje på de som klapper før «To Bring You My Love» er helt ferdig!
Trampeklappen drønner gjennom salen mens Harvey og bandet er på bakrommet. Det er ikke helt godt å si om de kommer tilbake, for PJ Harvey er ikke kjent for å spare de mest kjente låtene til obligatoriske ekstranumre. Men ut kommer de, og gjør to låter til. «C’mon Billy», også den fra To Bring You My Love, før de setter punktum med «White Chalk» hvor Harvey runder av med munnspill og strofene «Scratch my palms / There’s blood on my hands».
PJ Harvey leverer som alltid. Konserten kan vel best oppsummeres med tre ord: For en dame! Ikke bare er hun en av vår tids viktigste låtskrivere, hun kan også skilte med mesterlig vokalprestasjon, enorm musikalitet og en kunstnerisk formidlingsevne utenom det vanlige.
Har du ikke sett PJ Harvey live før? Da er det bare å prøve å få tak i billetter neste gang hun kommer!
Settliste
Sett 1: I Inside the Old Year Dying
1. Prayer at the Gate
2. Autumn Term
3. Lwonesome Tonight
4. Seem an I
5. The Nether-Edge
6. I Inside the Old Year Dying
7. All Souls
8. A Child’s Question, August
9. I Inside the Old I Dying
10. August
11. A Child’s Question, July
12. A Noiseless Noise
Interlude:
13. The Colour of the Earth
Sett 2:
14. The Glorious Land
15. The Words That Maketh Murder
16. Angelene
17. Send His Love to Me
18. The Garden
19. The Desperate Kingdom of Love
20. Man-Size
21. Dress
22. Down by the Water
23. To Bring You My Love
Encore:
24. C’mon Billy
25. White Chalk
