Mandag 13. august 2018

Det australske metalcore-bandet Northlane er i disse dager på en Europaturné, og stopper innom Uhørt for en fyrrig konsert. Med seg i kveld har de fått med seg en skandinavisk trio til å hause opp publikummet. Disse består av norske Halcyon Days, svenske Awake the Dreamer og danske Ghost Iris.

Awake The Dreamer
De første til å ta scenen denne mandagskvelden er Stockholmsbaserte Awake The Dreamer. Kvintetten ble startet opp i 2015, og ga ut en EP året etter. De slapp en musikkvideo tidligere i sommer kalt «Believe», og musikken deres ligger innenfor ganske så standard metalcore, med en vokalist som kun growler, mens gitaristen legger til ren vokal enkelte steder.

Bandet kjører på med mye energi allerede fra første låt, og vokalist Max Adrén gjør sitt til å overføre denne energien til de første rundt tjue ankomne. Scenen på Uhørt er ikke veldig stor, og både bassist og gitarist må ned på gulvet flere ganger under konserten. Selv om bandet er svensk, snakker Adrén til publikum kun på engelsk, noe jeg oppfatter som rart, men han er flink, enn noe aggressiv med de første ankomne. Musikken inviterer til «jumparound» og Adrén prøver å få til noe moshing, men disse varer kun i noen sekunder.

Det er vanskelig å skille de forskjellige låtene fra hverandre, og melodiene fra gitarene ligger langt i bakgrunnen. De har noe atmosfære i settet sitt, men ikke noe særlig spennende greier. Jeg syns konserten deres er en helt grei åpningskonsert, men musikken deres er av den mer kjedelige metalcore-sorten.

Ghost Iris
Neste band opp er danske Ghost Iris. Kvartetten startet opp i 2014, og har to album bak seg, siste utgitt i fjor. Musikken ligger innenfor metalcore, men jeg hører det er noe death metal-influenser i de første låtene. Melodiene i sporene kommer tydeligere fram enn første band, og de kjører på med godt trøkk. Vokalist Jesper Vicencio bruker både ren vokal og growling, og slipper til med litt screamo i enkelte av sangene.

Det har samlet seg noe flere folk foran scenen, men ikke nok til at gitaristen kan stagedive, noe han ymter frampå i begynnelsen av settet. De skaper fortsatt liv, og får opp stemningen blant publikum, og musikken inviterer til både headbanging og «jumparound». Bandet har langt bedre breaks enn første bandet, som var slappe på dette området, og får i gang noen korte moshing-seanser. Også Vicencio er flink til å få opp energien til publikum, men han blir noe frustrert på de som står lengre bak, som knapt nok rører på rockefoten sin. Bandet gjør en helt grei konsert, og lader opp publikummet til neste band som kommer på scenen, Oslo-bandet Halcyon Days.

Halcyon Days
Det er kun et halvt år siden jeg dekket Halcyon Days sist, da i forbindelse med Spellemann-Live, hvor de spilte med blant annet Blood Command. Bandet har holdt det gående siden 2012, og har gitt ut to skiver, der deres siste kom i midten av juni. Musikken deres går mer i retning post-punk, og du finner mer melodiøse låter i repertoaret, enn harde spor.

De er blitt et langt bedre liveband de siste årene, noe de også viser i kveld, der de får fram både enkeltinstrumentene bedre i tillegg til playback’en, selv om de sliter noe med backingvokalen. De stiller med gjestegitarist, da han faste er på ferie, men dette merker man knapt noe til.

Det har fyllt seg godt opp med publikummere foran scenen, noe vokalist Robbe Madsen vet å utnytte. Istedenfor å mase på publikum for å få til en moshpit, kommer han ned og lager det like godt selv. Det er mindre «jumparounds» blant de fremmøtte, noe som er overraskende, da musikken på tidligere konserter har vært mer inviterende til denne type aktivitet.

Det er større variasjon i settet deres enn de foregående bandene, men det blir litt for like komposisjoner for min del. De spiller tight, og har gode breakdowns, og har i enkeltpartier godt med trøkk. Dette er nok den beste konserten jeg har vært på med bandet, med skulle gjerne likt å høre mer distinktive sanger i låtmaterialet til gruppa.

Northlane. Illustrasjonsfoto: Neal Walter.

Northlane
Hovedband i kveld er australske Northlane som spiller melodiøs metalcore, med visse innhugg av djent i musikken sin. De har holdt det gående siden 2009, og har to EP-er bak seg, i tillegg til fire fullengdere. Jeg har hørt en del på bandet tidligere, men fikk ikke med meg fjorårets utgivelse, “Mesmer”. Det er tre år siden fem-spannet var i Oslo sist, da de spilte på SubScene, og de starter settet sitt i kveld med godt trøkk, der de går mer i retning hard deathcore i den første låta, men kjører stort sett i rytmebasert metalcore, med enkelttilfeller av punk og djent.

Det har nå samlet seg godt med folk foran bandet, og selv om Marcus Bridge er mindre publikumsvennlig enn de foregående vokalistene, mykner han opp utover i settet og blir venn med det ekstatiske publikummet. Det er svært livlig foran scenen, der det både er mye «jumparounds», og det blir allsang i låtene de spiller på slutten av settet sitt.

Leadgitaristen deres stiller opp med ansiktsmaske, uten at vi får noen grunn til dette, og det ser utrolig svett ut, spesielt med tanke på at klimaanlegget på Uhørt knapt kan han stått på i dag. Jeg må gå ut av konsertlokalet halvveis inn i settet deres siden svetten siler, og når jeg kommer inn igjen er det særdeles høy luftfuktighet å spore i rommet, der alle ser ut til å være klissvåte av svette.

Bandet serverer godt med trøkk, gode breaks, og et variert sett av låter. Bridge bruker både ren vokal, og han er en god growler. Leadgitaren kommer stort sett godt fram, men drukner fortsatt ofte i det totale lydbildet. Gruppa gjennomfører en god konsert for et velvillig og godt fornøyd publikum.

Av Jon Skjeseth