Lørdag 11. mai 2024
40-årsjubileum
I 2024 feirer ikoniske Mayhem hele 40 år som band. Det markerer de med to eksklusive kvelder på Sentrum Scene i hovedstaden.
Av Kenneth Svenning
Foto Arash Taheri
Mayhem er et band som er unikt på så mange måter. Det er trolig det eneste svartmetallbandet mine foreldre hadde hørt om før meg. Et band med en turbulent historie med kontroverser, mye medieoppmerksomhet og interne … problemer. Men i 40 år har Jørn “Necrobutcher” Stubberud og Mayhem holdt det gående. Denne kvelden fungerer også som en feiring av den norske svartmetallen, som hadde sitt utspring med bl.a. Mayhem.
På scenen henger det en svær Mayhem-duk, halvveis dekket av et lerret som dekker ⅔ av høyden i salen. Under står et mindre trommesett (enn det vi er vant til å se Hellhammer bruke). Projektoren lyser opp og begynner å vise gamle bandbilder fra 80- og 90-tallet mens vi hører den gjenkjennelige «Silvester Anfang» på anlegget.
Ut på scenen kommer ikke bare ett, men to medlemmer fra de første årene; Kjetil “Manheim” Manheim (trommer) og Eirik “Billy” “Messiah” Norheim. I tillegg er selvsagt Jørn “Necrobutcher” Stubberud, Morten “Teloch” Bergeton Iversen og Charles “Ghul” Hedger på plass.
Konserten begynner nettopp der, ved begynnelsen. Projektoren fyrer opp et lett gjenkjennelig bilde av to karer på en benk ved togstasjonen på Langhus. «Deathcrush» brøles ut av det som er en overraskende stødig vokal fra Messiah, dette er en helt rå start på konserten! Messiah og Manheim er også med på de to neste låtene: «Ghoul» og «Necrolust».
Sceneskifte
Etter de første tre låtene går bandet av scenen og lerretet heises opp mens Manheims trommesett blir fjernet. Under skiftet vises en rødtintet video på den svære Mayhem-duken som dekker for resten av scenen. Jeg blir helt betatt av filmen og merker ikke at tiden går. Først var det bilder og grafikk av Mayhems tidligere vokalist Pelle “Dead” Ohlin (16. januar 1969 – 8. april 1991) etterfulgt av bilder av tidligere gitarist, Øystein “Euronymous” Aarseth (22. mars 1968 – 10. august 1993). Konserten er en god hyllest til de tidligere medlemmene som begge døde på starten av 90-tallet.
Duken slippes, igjen på scenen står Jan Axel “Hellhammer” Blomberg sitt iøynefallende trommesett. Bandet kommer på scenen nå med Hellhammer (trommer) og nåværende vokalist Attila Csihar i tillegg, som tar over for Messiah og Manheim. Videoen fortsetter å rulle på et lerret som er satt opp som backdrop for kvelden.
Denne kvelden fungerer også som en feiring av den norske svartmetallen, som hadde sitt utspring med bl.a. Mayhem.
Som en kontrast til låtene som har blitt spilt til nå, som har vært fra de første utgivelsene, begynner bandet med nåværende medlemmer med «Malum» og «Bad Blood», rett etter hverandre – begge fra 2019-skiva Daemon. Som er den nyeste fullengderen deres.
I denne midtre delen av konserten blender låtene litt sammen for min del. Med litt hjelp fra sidemannen klarer vi å gjenkjenne «Chimera» og «My Death» når vi er rett under halvveis i lista.
Necrobutchers kveld
Etter 14 låter ryker bandet av scenen og vi blir stående igjen å se på lerretet som har vist video hele konserten til nå. Grafikken i bakgrunnen har vært en stødig og god del av konserten, og det fortsetter det å være. Her får vi et par minutter til å stå og se på video mens bandet kjører en liten garderobe-oppdatering. Nå skal vi tilbake i tid igjen.
For mange er nok dette kanskje kveldens høydepunkt, vi blir servert 5 låter fra en av de viktigste skivene i svartmetall-historien, De Mysteriis Dom Sathanas.
Attila er god på scenen, han er aktiv og beveger seg stadig rundt. Han bruker også mye tid til å stå på en gangbro bak trommesettet – dette funker godt slik at vi løfter blikket og gjerne får sett litt på Hellhammer som denger løs på trommene, eller på resten som står igjen fremme på scenen uten en vokalist. Her står Necrobutcher og setter døden i publikum med bare et blikk, kanskje det mest effektive “fuck you!”-blikket jeg noensinne har sett. Dette kunne han nok skrevet lærebok om.
Men til gjengjeld er dette på mange måter Necrobutcher sin kveld, som det lengstværende og eneste originalmedlemmet igjen i gruppa, er det også herlig å se han vise noen djevelhorn til publikummere som tar bilder, eller smilende ta en slurk av en vinflaske med lillefingeren ut.
Det er passende at det er nettopp via Deathcrush EP-en denne kvelden både starter og slutter. Vi får Messiah opp på scenen igjen for å gjøre en mesterlig avslutning på kvelden med litt «Pure Fucking Armageddon».
Les også: Mayhem @ Rockefeller 2022
Settliste
- Deathcrush
- Ghoul
- Necrolust
- Malum
- Bad Blood
- MILAB
- Psywar
- Illuminate Eliminate
- Chimera
- My Death
- Crystalized Pain in Deconstruction
- View From Nihil
- Ancient Skin
- Symbols of Bloodswords
- Freezing Moon
- Lite Eternal
- Buried by Time and Dust
- De Mysteriis Dom Sathanas
- Funeral Fog
- Chainsaw Gutfuck
- Carnage
- Pure Fucking Armageddon
