Torsdag 14. juli 2022
Veni, vidi, vici
Hvor var du da italienske Måneskin erobret Norge for første gang? Hvis du ikke var på Slottsfjell, gikk du definitivt glipp av noe.
Tekst & foto Marianne Lauritzen
Hvis du ikke har fått med deg det italienske bandet Måneskin ennå, har du trolig bodd under en stein det siste året. Italienerne har tatt verden med storm etter at de gikk til topps i Eurovision Song Contest i Rotterdam i mai 2021, og endelig kunne bringe arrangementet tilbake til Italia som ikke hadde vunnet konkurransen siden 1990.
Eurovision har vel ikke fostret et større fenomen siden ABBA i 1974, og forhåpentligvis gir det ringvirkninger i form av at konkurransen blir mindre uglesett og flere etablerte artister også synes det er stuerent å melde seg på. Det er en ypperlig arena for ukjente artister å bli oppdaget på, og kanskje kan Måneskin bane vei for at flere band med egenskrevne låter melder seg på. Også til Melodi Grand Prix her hjemme, hvor det i dag er et flertall av vokalister som deltar med låter signert et kobbel med eksterne låtskrivere.
I Norge er den gjengse oppfatning at det ikke er kredibelt nok å delta i MGP, spesielt for rockeband. Men jeg tror så visst ikke Måneskin har angret på at de deltok i verdens største musikkonkurranse, når de nå kan se tilbake på alt de har opplevd det siste året. Fra konsert- og festivalbookinger verden over til amerikanske TV-show og diverse musikkprisnominasjoner. De har for eksempel vunnet både MTV Europe Music Awards i kategorien beste rockeband, Billboard Music Awards for årets rockelåt med deres versjon av «Beggin'», og iHeartRadio Music Awards i kategorien beste nye alternative artist. Det er helt greit å ha på CV-en når man er i starten av 20-årene!
Fra gatemusikanter til verdensstjerner
I løpet av få år har Måneskin gått fra talentkonkurranser til gatemusikanter til verdensstjerner. De startet sin karriere med å vinne den lokale musikkonkurransen Pulse i 2016, for deretter å spille på gata i Roma. I 2017 meldte bandet seg på den italienske utgaven av X Factor, hvor de endte på andreplass. Og som følge av dette ga de ut sin første EP Chosen. I 2018 slapp de sin første fullengder Il ballo della vita, hvor de for første gang ga ut egne låter skrevet på italiensk, og i 2021 kom oppfølgeren Teatro d’ira: Vol. I.
I 2021 vant Måneskin Sanremo-festivalen, som er Italias største og eldste musikkonkurranse. Faktisk var den også en inspirasjonskilde da Eurovision Song Contest ble etablert i 1956. Sanremo er en femdagers direktesendt TV-konkurranse, hvor vinneren får tilbud om å delta i Eurovision. Uten at det i seg selv er målet for de som deltar, da Sanremo har høyere status i Italia enn ESC. Heldigvis takket Måneskin ja til å representere Italia i Nederland samme år, og ble med det allemannseie. I kjølvannet av seieren i ESC har de både spilt inn en duett med Iggy Pop og blitt invitert til å bidra på soundtracket til den nye «Elvis»-filmen, med låta «If I Can Dream».
Det er godt å se at det dukker opp nye band som kan ta over arven etter de gamle rockestjernene.
Men hvorfor heter et italiensk band Måneskin? lurer du kanskje på. Vel, det er ikke merkeligere enn at bandets bassist Victoria De Angelis er halvt dansk. Og da bandet trengte et navn før sin første talentkonkurranse, ba resten av medlemmene henne om å slenge ut noen danske ord, og valget falt altså på Måneskin.
Ivrige fans
Måneskin var opprinnelig booket til årets Tons of Rock på Ekebergsletta, men måtte dessverre avlyse. Derfor er konserten på Slottsfjell den første de gjør på norsk jord. Undertegnede opplevde Måneskin live for første gang under finalen av Eurovision i Torino i år, hvor de opptrådte som fjorårets vinnere. Beklageligvis glemte de å spille vinnerlåta si der, derfor er det stas at de åpner med nettopp «Zitti e buoni» i Tønsberg.
Det er stappfullt foran den nest største scenen på Slottsfjell. Folk har møtt opp lenge før Sigrid er ferdig å spille på hovedscenen. Fra fotograva snakker jeg med en ung jente som har hengt på gjerdet i tre timer, for å sikre seg den beste plassen. Og maken til hyling når italienerne entrer scenen er det lenge siden jeg har hørt.
Etter å ha frekventert ulike rockefestivaler i flere år, med stort sett gamle travere på scenen og et tilhørende eldre publikum som helst utagerer med lett hodenikking et godt stykke unna scenen hvor det er kort vei til baren, er det noe forfriskende med et ungt rockeband som også appellerer til den yngre garde. Det er godt å se at det dukker opp nye band som kan ta over arven etter de gamle rockestjernene.
Rollemodeller
Det er ikke til å stikke under en stol at konsertens overvekt av kvinnelig publikum skyldes kjekkasen Damiano David i front. Når det er sagt, så har bandet blitt rollemodeller og gode forbilder for alle kjønn. Med sine liberale holdninger og androgyne klesstil visker de ut stereotypier. For Måneskin er full pakke. Italiensk design møter glamrock og 70-tallsstil. Det er ikke uten grunn at de har blitt hyret inn som modeller for det italienske motehuset Gucci, og dermed følger i fotsporene til artister som Harry Styles og Jared Leto.
Musikalsk er de en slags blanding av poprock, glamrock, funk, punk og 70-tallsrock. Og det er tydelig at dette er en gjeng som trives i hverandres selskap. De er sultne, og oser av spilleglede alle fire. Vokalist Damiano David er høyt og lavt på scenen, og bassist Victoria De Angelis og gitarist Thomas Raggi vet å showe med gitarene. Sammen med trommis Ethan Torchio utgjør de et særs samspilt ensemble.
«We are well known for getting people wet.»
Damiano David
Dette kommer særlig tydelig frem i den energiske «In nome del padre», som betyr «I Faderens navn», og publikumsfavoritten «Beggin'». «Syng med hvis dere kan den,» sier David, så man kan lure på om han har glemt at denne låta for nordmenn er mer kjent med våre egne Madcon enn det originalen til Frankie Valli & The Four Seasons fra 1967 er. Måneskins utgivelse gikk forbi i stillhet da den ble sluppet i 2017, men like etter seieren i Eurovision toppet den plutselig de fleste hitlister verden over, og er nå deres mest spilte låt på Spotify. Og publikum i Tønsberg kan den selvfølgelig, og stemmer i med massiv allsang.
Hett og vått
I etterkant av Eurovision har Måneskin også gitt ut flere nye singler på engelsk. Blant annet «Mammamia», som de spiller sammen med B-siden «Touch Me». Sistnevnte er kun gitt ut på vinyl. «Supermodel» ble sluppet midt under årets Eurovision, noe som ikke har gått fansen hus forbi. Denne Red Hot Chili Peppers-inspirerte låta får publikum på Slottsfjell til å hoppe alt de kan. Såpass hett blir det at værgudene tenker at vi trenger noen regndråper. De fleste enser knapt at det begynner å regne.
Og når de drar i gang «Gasoline», en låt de foreløpig kun har gitt ut til inntekt for flyktninger fra Ukraina, har det begynt å regne ganske så kraftig. «We are well known for getting people wet,» sier Damiano David spøkefullt, etter denne steintøffe låta som de bare må se å få gitt ut på diverse strømmetjenester.
Måneskin har gitt ut engelskspråklige låter tidligere også, ikke bare etter at de har slått igjennom internasjonalt. På begge studioalbum finnes det flere, som for eksempel «Close to the Top» og «For Your Love», som begge funker bra live på Slottsfjell. Sistnevnte dediserer David til publikum. «You are the best fans ever,» konstaterer han, til glede for et rungende hylekor.
Internasjonal spilleliste
Det jeg stusser litt over under dagens konsert er at de velger å spille et par coverlåter som de ikke har gitt ut tidligere: «My Generation» (The Who) og «I Wanna Be Your Dog» (The Stooges). Kult nok i seg selv, men samtidig litt kjedelige låtvalg i et kort festivalsett. For oss som faktisk liker musikken til Måneskin også, og ikke bare innpakningen, hadde det vært stas å få høre flere av deres egne låter. Og spesielt flere på italiensk. For eksempel «Morirò da re» og «Torna a casa» fra debutplata, som begge ble store hits i hjemlandet i 2018.
Jeg antar at de tilpasser spillelistene sine til et internasjonalt publikum, men det tror jeg egentlig ikke de trenger. Italiensk er et vakkert sangspråk, og Måneskin rocker minst like bra på eget morsmål. Neste gang jeg skal se Måneskin live, for det blir garantert en neste gang, satser jeg på å se dem på hjemmebane i Italia, med et fantastisk italiensk publikum som synger med på alle låter. Har du ikke vært på konsert i Italia før, bør det oppleves!
Hadde spilletiden deres på Slottsfjell vart lenger enn 45 minutter hadde de sikkert fått tid til noen av sine roligere låter også, som «Vent’anni» eller «Coraline». I stedet velger de å gå for låter med fullt trøkk, noe som jo er ganske logisk i festivalsammenheng. Og det er ingenting å utsette på showet. «I Wanna Be Your Dog» får Thomas Raggi til å crowdsurfe, med gitaren. Og Damiano David er nede i piten og hilser på publikum, som elleville prøver å trykke seg nærmest mulig scenekanten.
TIX på scenen
Etter «I Wanna Be Your Dog» er det på tide med «I Wanna Be Your Slave», forteller David, som samtidig oppmuntrer publikum til en heftig moshpit. Og det får han, når de spiller sin nest største hit. «I love this country, you’re fucking nuts,» sier David. Sannsynligvis er det noe han sier i hver by, men det låter oppriktig og bandet virker generelt positivt overrasket over det norske publikummet.
De som fortsatt mener at det å melde seg på Melodi Grand Prix er den sanne karrieredød, kan ta seg en banan!
Deretter rundes konserten av med italienske «Lividi sui gomiti», hvor bandet inviterer «some of you fuckers» opp på scenen med dem, hvorpå en haug med publikummere strømmer ut på scenen. Mest moro for akkurat dem det gjelder selvfølgelig, og litt synd for oss andre er det at låta blir noe amputert gjennomført i kaoset på scenen. Litt gøy er det likevel at selveste TIX er en av de utvalgte på scenen. Enten er han blodfan, eller så er han bare veldig glad for å se igjen Måneskin som han jo delte scene med på Eurovision-finalen i fjor.
Måneskin leverer som forventet, og knuser de fleste andre på Slottsfjell i år. Jeg håper Tons of Rock kjenner sitt ansvar, og booker denne kvartetten på nytt til neste år. Og de som fortsatt mener at det å melde seg på Melodi Grand Prix er den sanne karrieredød, kan ta seg en banan!
Settliste
- Zitti e buoni
- In nome del padre
- Mammamia
- Beggin’
- Close to the Top
- For Your Love
- Supermodel
- Touch Me
- My Generation
- Gasoline
- I Wanna Be Your Dog
- I Wanna Be Your Slave
- Lividi sui gomiti
