Fredag 17. februar 2023
Intimt og vittig
CC Cowboys-vokalist Magnus Grønneberg inviterer til en stemningsfull og strømløs aften på Rockefeller.
Av Marianne Lauritzen
Foto Ketil Martinsen
Inspirert av MTVs Unplugged-konsept, kjører Rockefeller stadig konserter i sin strømløst-serie. Denne gangen er det CC Cowboys-vokalist Magnus Grønneberg sin tur. Alene med gitaren og munnspillet, uten sine bandkompanjonger, inntar han Oslos storstue denne fredagskvelden i inngangen av vinterferien. Et nokså voksent publikum, som tydeligvis ikke foretrekker sin musikk spilt på afterski, har funnet veien til en strømløs aften i Grønnebergs selskap.
Salen er innredet med stoler for anledningen, og det er kun første etasje som er åpen. Med andre ord er alt lagt til rette for en stemningsfull og intim affære i selskap med østfoldingen. Det er ikke første gang vi ser Grønneberg i denne settingen. Han benytter ofte anledningen når CC Cowboys har en spillepause, til å legge ut på veien på egen hånd. I 2019 så vi han sist på samme strømløse scene på Rockefeller.
Kuriositeter
På scenekanten står det seks lysestaker med tente stearinlys som lyser opp et bakteppe av fløyel. Nede på gulvet foran den ordinære scenen, er det bygd opp en mindre scene for anledningen, for å skape mer nærhet til et sittende publikum. Magnus Grønneberg tar plass på en barstol mens han drar i gang «For en liten stund», en deep cut fra Lyst (2003).
For det er jo det som er spennende med dette formatet, at det er en ypperlig anledning til å spille noen av de mer ukjente låtene fra CC Cowboys’ etter hvert så store katalog. Som for eksempel «Rydder» fra Morgen & kveld (2009) som Grønneberg vekker til live denne kvelden.
Andre kuriositeter vi får høre er «Himmelseng», fra albumet I skyggen av en engel som Grønneberg ga ut sammen med sin datter Hanna-Maria Grønneberg i 2013, samt «Ari, Moi og meg» hvor vi også får artig anekdote om bakgrunnen for låta. Nemlig den gangen Ari Behn, Trond Moi og Magnus Grønneberg reiste i Ernest Hemingways fotspor i Key West i Florida, på TV2s regning. Publikum ler godt når Grønneberg imiterer de karakteristiske stemte s-ene til Behn. «Ari var så søt vet du. Han var en prins, eller det var han jo, men han var det oss imellom også,» mimrer Grønneberg.
Gospelkor
Ellers vies Innriss (2011) mye oppmerksomhet, forståelig nok, med godlåter som «Innriss», «Bare du» og «To hjerter og en sjel». Under sistnevnte ber Grønneberg alle sjeler synge med, hvilket de gjør.
«Dette gjør vi sammen,» sier Magnus Grønneberg. «Det er en felles øvelse det å turnere og møte publikum. Uten dere hadde jeg ikke vært her. Det hadde sett litt rart ut å leie Rockefeller helt på egen hånd,» flirer han.
«Tigergutt» er kveldens eneste låt fra 90-tallet. Grønneberg konsentrere seg om materiale fra 2003 og utover.
Andre publikumsfavoritter som salen synger med på er «Kom igjen», «Magisk» og«Jern og metall». Til sistnevnte tar Grønneberg frem en hybridgitar, som er en slags elgitar og kassegitar i ett. «Det er egentlig litt fy i vår puristiske bransje, men jeg gir nå faen,» ler han.
Hybridgitaren brukes også under «Gå», hvor Grønneberg gjør publikum om til Rockefellers eget gospelkor, ved hjelp av tramping, klapping og koring.
Kjærlighet og nettroll
I fjor ga CC Cowboys ut sitt nyeste album Remontert. Et par låter herfra får vi også, i form av «Galmannsverk» og «Berlin, oss to».
«Noen treffer kanskje aldri den store kjærligheten, og noen går gjennom livet og treffer den store kjærligheten hele tiden,» sier Grønneberg som en introduksjon til «Berlin, oss to», som vi får vite handler om hvordan han rømte til filmfestivalen i Berlin med sin store kjærlighet for over 30 år siden.
«Det var en filosof som sa en gang at ord kan bety så lite, men det kan også stå om et annet menneskes liv skal lykkes eller ei,» sier Grønneberg som en innledning til et lite innlegg om alle nettrollene som har ødelagt den fine, demokratiske ideen om kommentarfelt i sosiale medier. «Hvem faen er de folka? Det er jo ingen som står frem,» fortsetter han og forklarer at «Kom deg løs» er inspirert av nettopp denne tematikken.
«Denne sangen er jeg veldig glad for at ble til, den er viktig for meg,» sier Grønneberg og drar i gang «Det magiske ordet unnskyld», før han runder av med «På en god dag» og forlater åstedet.
Kunne gravd dypere
Han kommer selvfølgelig tilbake og drar et par låter til. Denne gangen stående. «Vi tar en gammel røver, det er fredag og greier,» sier Grønneberg og fyrer i gang «Tigergutt», som jeg antar de fleste har ventet på. Dernest avslutter han med nok en låt han personlig er veldig glad i, får vi vite. Vi snakker selvfølgelig om «Kanskje du behøver noen», som også CC Cowboys pleier å avslutte sine konserter med. Og publikum er ikke mindre glad i denne enn Grønneberg, og synger gladelig med på denne «nyere» signaturlåta.
Magnus Grønneberg skaper en lun og stemningsfull atmosfære på Rockefeller denne kvelden. En perfekt start på helgen. Dog kunne han kanskje gravd enda litt dypere i katalogen. Jeg vil tro de fleste som kommer på en sittende akustisk konsert en fredagskveld i vinterferien er relativt store fans og kan sitt CC-repertoar. Da hadde det vært gøy å høre mange låter som moderbandet vanligvis ikke spiller.
«Tigergutt» er for eksempel kveldens eneste låt fra 90-tallet. Grønneberg konsentrere seg om materiale fra 2003 og utover. Jeg skjønner at man i en strømløs setting gjerne velger låtene med de sterkeste tekstene siden alt blir så gjennomsiktig i nedstrippet format, men både Himmeltitter (1996) og Persille og panser (1994) inneholder vel låter som hadde egnet seg godt akustisk? Utover det var det en særs hyggelig aften.
Settliste
- For en liten stund
- Innriss
- Rydder
- To hjerter og en sjel
- Bare du
- Berlin, oss to
- Kom igjen
- Kom deg løs
- Ari, Moi og meg
- Kjærlighetens pris
- Galmannsverk
- Himmelseng
- Magisk
- Jern og metall
- Gå
- Det magiske ordet unnskyld
- På en god dag
Encore: - Tigergutt
- Kanskje du behøver noen
