Lørdag 20. januar 2024
Lumske toner på John Dee
Folkrockbandet Lumsk spilte opp til dans i hovedstaden denne lørdagen i januar, sammen med Blodsmak.
Av Dag Rossing
Foto Daniel Låstad
Folkrockbandet Lumsk oppstod i Trøndelag like før millenniumskiftet og deres tre utgivelser fikk en viss oppmerksomhet før de la ned instrumentene etter den siste av disse, Det Vilde Kor med tekster av Knut Hamsun. I fjor kom comebackalbumet Fremmede Toner med delvis ny besetning, og på denne januarlørdagen spilte de opp til (folke-)dans på John Dee i Oslo.
Et oppvarmingsband hadde de med seg: Blodsmak spiller hardrock med aggressiv vokal og innslag av folk med tekster på nynorsk (selv om vokalisten snakket bokmål), og alle var sminket på en måte som kunne minne om Joker i «Batman». De var et nytt bekjentskap for undertegnede, men jeg likte dem godt. Jeg fikk assosiasjoner til såpass ulike band som Big Country og Skyclad. Tekstene var tidvis humoristiske, men med en alvorlig undertone. «Lukt til Helvete» handlet om predikanten Jan Hanevold og «Hjarte av Stål» handlet om en gang vokalisten hadde fått hjertestans mens han var ute og kjørte bil, og ble gjenopplivet i en rundkjøring av en sykepleier som var passasjer i en buss han kolliderte med. Blodsmak var et sympatisk bekjentskap og jeg ser dem gjerne igjen.
Innslag av metall
Det var et ganske kort intervall etter Blodsmak før Lumsk gikk på scenen. Siden bandene delte trommeslager, var det kanskje ikke så mye som måtte bikkes på. For de som ikke kjenner så godt til Lumsk, så er de sammenlignbare med det mer kjente Gåte, men musikken deres har et vesentlig innslag av metall i seg. Hos Gåte ville ikke en metalldetektor gjøre nevneverdig utslag.
Det blir mye folk ute på John Dees scene når Lumsk entrer, eller i hvert fall virker det slik, såpass bevegelige som de er. De er sju i tallet: trommis Vidar Berg, som nettopp hadde vært på scenen med Blodsmak, to gitarister, Eystein Garberg og Roar Grindheim, bassist Espen Hammer, tangentist Espen Godø, felespiller Siv Lena Sæther og, ikke minst, vokalist Mari Klingen. Puh!
Ser jeg nevnte damene sist der! Så uhøflig av meg! Det var ikke med hensikt. Jeg skal love å legge ned toalettsetet i minst et år som bot og bedring.
Nuvel. Bandet åpnet med en låt fra Hamsun-plata, «Diset kvæld» og så vidt jeg fikk med meg kom det låter fra alle bandets album i løpet av kvelden. Ikke så rart kanskje; det er tross alt kun fire av dem. Felespiller Siv er mye i front, men det er som nevnt kamp om plassen. Skjønt kamp og kamp. De er flinke til å gi hverandre plass. Når en av gitaristene skal i ilden, trekker Siv seg bakover på scenen. Lumsk hadde kanskje trengt en større scene som Rockefeller eller, i det minste, Vulkan, men de gjorde det beste ut av det.
Lumsk leverte en flott konsert på John Dee denne kvelden med sin temmelig eklektiske musikk.
Musikk til lyrikk
En kuriøs ting på det nye albumet er språkblandingen i tekstene på det nye albumet, og vi fikk noen eksempler på det i løpet av konserten òg. Lumsk setter ofte musikk til allerede eksisterende lyrikk. Hamsun har vært nevnt, men det nye er at det ikke bare er norske dikteres verker som blir tonesatt. På det nye albumet benyttes tekster av f.eks. Goethe og Nietzsche for å nevne et par av de mest kjente. Vår egen André Bjerke er også blant bidragsyterne. Faktisk stammer platetittelen «Fremmede Toner» fra ham.
I noen tilfeller blir tekstene av disse tysk- og engelskspråklige dikterne bearbeidet til norsk. Og vi fikk både «Das Tode Kind» og «Det døde barn» i løpet av konserten. Arrangementene er temmelig ulike da, så selv om det er samme komposisjon som ligger i bunn er det en god variasjon. På den nyeste plata er det flere eksempler på dette.
Lumsk leverte en flott konsert på John Dee denne kvelden med sin temmelig eklektiske musikk (er symfonisk folk en sjanger?). Det var nærmere midnatt før de ga seg, og da hadde de holdt på i over halvannen time. Musikerne, og ikke minst den sjarmerende vokalist Mari, lot til å storkose seg på John Dees scene. La oss håpe på en gjenvisitt snart, samt at de ikke bruker nærmere 15 år på neste plate.
