Torsdag 23. juni 2022
En triumfkveld for Iron Maiden anno 2022
Iron Maiden briljerte som headliner på åpningsdagen av Tons of Rock 2022 på Ekebergsletta i Oslo.
Iron Maiden behøver neppe noen nærmere presentasjon for Blezts lesere. De var satt opp for å spille et «Legacy of the Beast»-sett på Tons of Rock i 2020. Da den festivalen ble utsatt til 2021 var de ikke på plakaten da det ikke passet inn i deres planlagte reiseplan. Men i 2022 var de tilbake igjen, og i mellomtiden hadde de gitt ut sitt 17. studioalbum, Senjutsu, og da var det naturlig å justere litt på den planlagte settlisten fra 2020.
Scenekulissene hadde japansk motiv fra starten, i tråd med temaet på Senjutsu og de tre første låtene, tittellåta, «Stratego» og «The Writing on the Wall», var fra denne. Det var tydelig at mange nok hadde fordøyd det nye materialet, for folk gaulet med på tekstene.
Rocketeater
Men så var det duket for sceneskifte, for nå var resten av konserten viet «Legacy of the Beast»-repertoaret. «Revelations» er en favoritt for undertegnede og den ble avløst av «Blood Brothers» fra comeback-albumet (med Bruce Dickinson og Adrian Smith), Brave New World (2000).
«Sign of the Cross» er fra Blaze Bayley-perioden på nittitallet, og det er liten tvil om at Bruce hever denne låta betraktelig. «Flight of Icarus», «Fear of the Dark» og, ikke minst, «Hallowed Be Thy Name» er gamle klassikere som vi tåler å høre igjen og igjen.
En ting som slår meg er at Iron Maidens konserter begynner å nærme seg den typen rocketeater vi forbinder med artister som Ghost og Alice Cooper.
En ting som slår meg er at Iron Maidens konserter begynner å nærme seg den typen rocketeater vi forbinder med artister som Ghost og Alice Cooper. Selvfølgelig drar de det ikke på langt nær like langt, men Dickinsons stadige kostymeskift og kulissene som byttes ut stadig vekk, skal illustrere tematikken i den enkelte låta. Dette er kanskje naturlig når de har blitt et stadionband med en fanskare langt utover metallmenigheten, men noe sier meg at de hadde blitt buet ut av headbangerne om de hadde gjort noe lignende på Cart & Horses i London i 1978/79.
Visuelt imponerende
«The Number of the Beast» og signaturlåta «Iron Maiden» avsluttet det ordinære settet, men vi fikk noen ekstranumre, og på «The Trooper» kom Bruce ut i sin røde uniformsjakke, men denne gang ble det sedvanlige Union Jack fort byttet ut med et norsk flagg.
«The Clansman» og «Run to the Hills» fulgte så før konserten etter et lite opphold fikk sin storslagne finale med «Aces High» komplett med en Spitfire-modell (britisk jagerfly fra andre verdenskrig, for de uinnvidde) hengende fra taket. Visuelt ganske så imponerende!
Det hersket på forhånd en del spenning rundt Dickinsons stemmeprakt, men jeg syntes ikke at det var noe i veien med den denne kvelden. Bandet for øvrig var også tight, og alt i alt var dette en triumfkveld for Iron Maiden anno 2022.
Av Dag Rossing
