Torsdag 28. mars 2024
Også i år ofret vi påskefjellet for en svart bypåske. Vi tilbragte fire dager inne i et mørklagt Rockefeller, sammen med et utall andre svartkledde fra fjern og nær. Inferno 2024 åpnet med band som Signs of the Swarm, Konvent, Keep of Kalessin, Orm, Nordjevel, Crypta, Candlemass og Kampfar.
Av Adrian Øien & Kenneth Svenning
Foto Arash Taheri
Signs of the Swarm @ Goldie
Festivalen begynner for meg i kjelleren på Goldie, der det amerikanske deathcore-bandet Signs of the Swarm inntar scenen. Bandet består av David Simonich (vokal), Bobby Crow (trommer), Michael Cassese (bass) og Carl Schulz (gitar).
På sine ti år i bransjen har de oppnådd imponerende strømmetall, noe som kunne forventes å føre dem til større scener enn Goldie – men her stoler jeg på Inferno-festivalen; de kjenner sitt publikum, og det er alltid en glede å oppleve store band i intime lokaler.
Signs of the Swarm leverer et energisk sett som virkelig setter stemningen for lokalet. Klokken tikker 14:45 når vokalist David Simonich ber om den første sirkelpiten. Jepp, sirkelpit 14:45. Jeg må nok takke nei til den selv, men ser at det er noen som med fullada festivalbatterier slenger seg inn i piten. Bandet virker som om de har som mål å være så tunge som mulig, det gir en deilig og brutal start på ukens konserter. Simonich byr på dype growls og masser av gutturals og demoniske lyder underveis.
Jeg forlater konserten fornøyd og spent på resten av festivalen, med en nakke som har fått en god oppvarming.
Før en låt brøles det: “this stage is your stage, don’t be scared”, men jeg legger merke til at ingen tar invitasjonen fra scenen om en ettermiddags-stagedive. Selv om det kan virke noe overdrevent å be om pit til hver låt, er musikken nøyaktig der den skal være.
Låta “Nameless” treffer som et slag fra første sekund, og linjen “as I claim your life as mine and with my hand” leveres med en dyp growl som får både meg og de rundt meg til å miste haken i gulvet. Til låta “Malady” ber Simonich om “verdens raskeste sirkel-pit», og selv om jeg er usikker på om dette ble levert, gjør låta det uansett. Den er tung og fengende, og bygger mot en kaotisk avslutning. Jeg forlater konserten fornøyd og spent på resten av festivalen, med en nakke som har fått en god oppvarming.
7/10 | Kenneth Svenning
Konvent @ Rockefeller
Keep of Kalessin @ Rockefeller
Keep of Kalessin er relativt nye for meg, men de imponerte stort på Inferno med sin tekniske dyktighet og sitt episke lydbilde. De satte fort tonen for en opptreden fylt med kraftfulle riff og tordnende trommer, som holdt publikum i et fast grep fra start til slutt.
Jeg har dessverre ikke settlisten deres tilgjengelig så jeg kan ikke gå så i detalj på låtvalg, men de demonstrerte bandets evne til å skape musikk som er både intens og melodiøs. Jeg vil tro at fansen var fornøyd, og Keep of Kalessin har definitivt fått oppmerksomheten min fremover!
7/10 | Adrian Øien
ORM @ John Dee
Det er de fire danskene Adam Schønemann (trommer), Theis W. Poulsen (gitar/vokal), Simon S. Andersen (gitar/vokal) og Malthe Yde Tiufkær (bass) som utgjør bandet ORM.
Deres selvtitulerte album ORM ble i 2018 nominert til årets hardrock/metal-utgivelse i GAFFA og deres andre skive IR ble nominert til den danske prisen Steppeulven 2020. IR ble også godt mottatt og fikk et fint terningkast 5 av Politiken (dansk avis) med den passende overskriften: “Det er musik, som både vil myrde og trøste dig”.
Tematisk kretser mye av musikken deres rundt livets reise. Deres tredje og nyeste plate, Intet – Altet, tar for seg livet i fire stadier, levert via fire låter som alle varer rundt eller passerer 20 minutter.
Det var en emosjonell, mørk og luftig opplevelse med imponerende teknisk gitarspilling.
Når danskene entrer scenen på John Dee, står det mange forventningsfulle tilskuere klare til å oppleve det som blir bandets første gang på Infernofestivalen.
Konserten åpnet med et langt stemningsfullt parti, akkompagnert av nedstemt akustisk gitarspill og lange partier uten vokal, der musikken fikk stå for seg selv i flere minutter. Jeg digget dette og har trolig en svakhet for det atmosfæriske når det kommer til svartmetall. Jeg opplevde at stemningen og musikken omtrent tok en fysisk form, og jeg ble stående med frysninger nedover ryggen i store deler av konserten.
Det var en emosjonell, mørk og luftig opplevelse med imponerende teknisk gitarspilling. Orm spilte seg inn som et av mine absolutte høydepunkter på hele festivalen med sin episke og melodiske svartmetall fra ypperste klasse.
9.5/10 | Kenneth Svenning
Nordjevel @ Rockefeller
Nordjevel er et band som leverer en genuin og intens black metal-opplevelse. Deres musikk er en ode til sjangerens røtter – kald og brutal. På Inferno Metal Festival 2024 viste de en perfekt storm av raseri og melodi og en god balanse mellom det primitive og det komplekse.
På scenen er Nordjevel en ren maktdemonstrasjon, det fikk jeg sist oppleve da de varmet opp i forkant av Inferno 2019. Bandets energi på scenen er elektrisk, og Doedsadmiral formidler hver tekstlinje med en intensitet som føles både personlig og universell.
Fra de raske, kuttende gitarene til de dypgående, mørke melodilinjene, er hvert nummer en demonstrasjon av teknisk dyktighet og en lidenskap for sjangeren. Nordjevel er blant det beste vi har av black metal i nyere tider – de leverer alltid en bra opptreden!
8/10 | Adrian Øien
Crypta @ John Dee
Siden oppstarten av bandet i 2019 har Crypta allerede gitt ut to fullengdealbum og deltatt på store festivaler som Rock in Rio og Wacken Open Air. Nå var det deres tur til å innta den legendariske Infernofestivalen.
Jeg hadde ikke så mye kjennskap til Crypta på forhånd, bortsett fra at de var et brasiliansk band og ett av to band med kun kvinnelige medlemmer som spilte på torsdagen! Bandet består av Luana Dametto (trommer), Fernanda Lira (vokal/bass), Tainá Bergamaschi (gitar) og Jéssica Falchi (gitar). Selvsagt ville jeg få med meg disse damene sparke fra seg noe death metal i kjelleren på John Dee!
Og sparke fra seg gjorde de virkelig! Da jeg kom til John Dee etter å ha sett ferdig Nordjevel, var det allerede stappfullt, og jeg måtte nøye meg med å stå bakerst i lokalet. Tempoet var høyt fra første sekund. Fra Fernanda Liras første brøl sammen med trommeslager Luana Damettos blastbeats var det umulig å ikke smile. Det var ingen tvil – brutal death metal, akkurat slik det skal være. Nivået var imponerende, og med tanke på Brasils historie med idrettstalenter, er det kanskje ikke så overraskende at de også har musikalske talenter på lager!
Brutal death metal, akkurat slik det skal være.
Ingen ble vel overrasket over at det var fullt hus på John Dee. Selv om jeg stort sett bare kunne se gitarist Tainá Bergamaschi og vokalist Fernanda Lira, var det fortsatt enkelt å nyte konserten. Gang på gang lot jeg meg imponere av den brutale vokalen og den energiske opptredenen fra gjengen. Hvis noen hadde festet en skritteller i håret til Tainá Bergamaschi hadde den nok nærmet seg et halvmaraton siden hun veivet håret som en vindmølle omtrent konstant! Disse damene hadde en dødsbra tilstedeværelse på scenen!
Til slutt endte jeg med å forbanne meg selv litt for ikke å ha møtt opp tidligere slik at jeg kunne stått bedre plassert, men slik er det alltid på festivaler. Uansett, Crypta leverte såpass at musikken står sterkt på egne ben!
7.5/10 | Kenneth Svenning
Candlemass @ Rockefeller
Kampfar @ Rockefeller
Endelig fikk vi Kampfar som headliner på Inferno! Bandet er vevd inn i stoffet av norsk black metal-historie, og har imponert mer enn noen gang med deres to siste utgivelser; Ofidians Manifest (2019) og Til Klovers Takt (2022). Deres musikk er en rik tekstur av melodi og mytologi, som fanger lytternes fantasi og tar dem med på en reise gjennom tid og rom. Kampfars opptreden denne kvelden er ikke bare en konsert; det er en feiring av sjangerens kraft og dybde.
Kampfar viser også en sjelden evne til å holde på essensen av black metal mens de samtidig utforsker dens grenser, og deres liveopptreden er en manifestasjon av denne balansen. Deres settliste spenner over hele deres karriere, fra tidlige klassikere til det nyeste materialet, som viser en utvikling i lyd og tematikk som er både ærefull og innovativ.
Kampfars opptreden denne kvelden er ikke bare en konsert; det er en feiring av sjangerens kraft og dybde.
Dette er musikere av høy kaliber, som ikke bare mestrer sine instrumenter, men også kunsten å skape et musikalsk univers som er både vidtfavnende og intimt.
Når Kampfars sett nærmer seg slutten, er det med en følelse av fullendelse og samtidig en lengsel etter mer. Spesielt da de avsluttet med den svært personlige og tungt melankolske “Det Sorte”. Deres opptreden på Inferno vil utvilsomt bli stående som et av høydepunktene under årets festival, og Kampfar har virkelig gjort seg fortjent til headliner-spotten!
9/10 | Adrian Øien
