Tidligere Kvelertak-frontmann, Erlend Hjelvik, er tilbake med sitt nye soloprosjekt Hjelvik og debutplata «Welcome to Hel».
Av Adrian Øien
Foto Tom Lund | Livefoto Arash Taheri
For to år siden valgte Erlend Hjelvik noe overraskende å forlate ett av Stavangers største band, Kvelertak. Nå er han aktuell med et helt nytt bandprosjekt, som har fått navnet Hjelvik. Dette var vi interesserte i å høre mer om, og slo av en prat med Hjelvik selv. Vi åpnet intervjuet med å ønske Erlend velkommen tilbake til musikkverdenen.
– Takk! Jeg har jo faktisk ikke vært lenge vekke heller, bare to år. Men det er jo en stund siden siste plate jeg var med på, det har gått fire år siden den gang, så det blir kult å komme med noe nytt!
– Hadde du noen visjon da du forlot Kvelertak? Var det bestemt at du skulle fortsette med musikk på egen hånd?
– Nei, jeg hadde ikke noen klar visjon, men jeg visste at jeg hadde lyst til å fortsette med å lage musikk. Jeg visste bare ikke helt hvordan det kom til å utarte seg. Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å skrive en hel plate selv da jeg forlot bandet, men så fikk jeg noen måneder fri for å flate ut litt og få beina på bakken igjen. Etter litt tid begynte jeg å leke meg litt med opptaksutstyr og skriving av musikk, og plutselig hadde jeg skrevet et par låter. Så da skjønte jeg at dette kunne jeg klare. I løpet av et halvt år hadde jeg skrevet hele plata.
Et logisk neste steg
– Når var det du satte i gang med å spille inn?
– Jeg begynte vel ganske nøyaktig etter nyttår i 2019. Det høres nesten ut som et nyttårsforsett, men det var det altså ikke! Jeg var da ferdig rundt juni/juli i fjor.
– Har deler av prosjektet blitt påvirket noe særlig av koronasituasjonen?
– Det hadde ikke noe å si for innspillinga selvsagt, men vi hadde ikke signert med noen label før den var ferdig. Jeg tok kontakt med Nuclear Blast etter den var spilt inn, og midt i forhandlingene med dem kom koronaen. Plutselig fikk de en del ting å håndtere. Det gjorde da at hele prosessen ble litt lengre bare. Jeg føler meg derimot heldig for at vi ikke slapp plata tidligere i år, som var den opprinnelige planen. Da hadde nok pandemien stukket kjepper i hjulene ja. Det føles mye mer lovende å slippe plata nå, når det kanskje heller er mer lys i enden av tunnelen neste år. Forhåpentligvis blir det ikke et altfor stort gap fra plateslipp til vi kan dra på turné.
«Jeg er stort sett inspirert av metal fra 80-tallet og black metal fra tidlig 90-tall.»
Erlend Hjelvik
– Det er temmelig imponerende å skaffe seg kontrakt med Nuclear Blast på debutskiva si som soloartist!
– Ja! Jeg er veldig fornøyd med det. Jeg syntes det var et bra steg fremover å gå fra Roadrunner, som jeg var på sist med Kvelertak, til Nuclear Blast. Det var et logisk neste steg. Jeg synes også det er kult at de er et uavhengig plateselskap.
Norrøn mytologi og engelske tekster
– Tematikken og stilen til Hjelvik, var dette noe du bestemte deg for tidlig, eller noe du har hatt lyst til å ta for deg lenge?
– Omtrent samtidig som jeg begynte å skrive musikken tenker jeg. Jeg er stort sett inspirert av metal fra 80-tallet og black metal fra tidlig 90-tall – i alt fra cover til musikken selv. Jeg har jo hatt på meg uglemaske og liksminke før, så jeg synes ikke det er et spesielt stort sprang for min del. Jeg skrev også en del om norrøn mytologi på første Kvelertak-plata, men det var kanskje litt mer ironi da. De siste årene har jeg fått en litt mer seriøs interesse for det igjen, og har satt meg mer inn i bøkene og gjort mer research. Jeg har fått masse inspirasjon til tekster, jeg har materiale nok til sikkert et par-tre plater fremover.
– Du har jo også valgt å kjøre både norske og engelske tekster denne gangen, vil du fortelle litt om bakgrunnen for dette?
– Det kjentes som en god anledning til å prøve noe nytt etter å ha skrevet på norsk i alle år. Nytt band, og en god sjanse til å prøve seg frem. Det er også kult at folk i utlandet kan forstå tekstene mine som jeg har brukt mye tid på – det er kult at det ikke bare er nordmenn og Google translate det går i.
Blanke ark
– Det er under en måned til albumlansering, hva føler du om det?
– Det føles mest som en befrielse egentlig. Jeg har jo hørt på denne plata i et år nå, så det blir kult endelig å få gitt den ut. Jeg gleder meg til å høre folks reaksjoner! Det er veldig kult å være tilbake med noe som jeg har lagt sjela mi i 100%.
– Hvem består Hjelvik av utenom deg selv?
– Rob Steinway (Skelator) på gitar, Kevin Foley (Abbath, Benighted) bak trommene og Alexis Leiu (Benighted) på bass. Jeg har også fått med nordmannen Remi Nygård (Inculter) som ikke spiller på denne plata, men som blir med fremover.
«Det er veldig kult å være tilbake med noe som jeg har lagt sjela mi i 100%.»
Erlend Hjelvik
– Hvordan er det å jobbe med et helt nytt band?
– Veldig digg, det er kult å ha helt blanke ark å jobbe med. Det gjør at det blir en mye tyngre jobb siden du må starte alt fra scratch, men det er kult å bestemme alt akkurat slik du vil ha det. Du kan jobbe videre på gamle erfaringer slik at du slipper å gjøre de samme feilene. Du vet på en måte bedre hva du vil ha etter å ha gitt ut en del plater fra før. Det har vært en veldig kjekk prosess egentlig, spesielt med plateinnspillinga. Før har jeg bare dukket opp når det har vært på tide med min vokal, jeg har ikke vært der fra start til slutt som jeg har vært denne gang. Det har vært veldig lærerikt, og jeg vet bedre hva jeg skal gjøre og ikke til fremtidige plater.
– Du har også et par collabs på skiven, hvordan kom dette til?
– Med Matt Pike var det ganske enkelt og greit, jeg har vært på turné med han før med Kvelertak og High On Fire. Da vi fant ut at vi skulle spille inn skiven i Portland så sendte jeg han en e-post siden jeg vet at han bor der. Han sa ja med en gang, kom innom studio og tok det på sparket. Det var veldig kult å se hvordan han jobbet, jeg klarer ikke å improvisere på samme måten selv! Justin Phelps, som produserte plata, kjenner Mike Scalzi fra Slough Feg der de spilte sammen, så det var hans forslag å ha han med på skiven. Jeg liker Slough Feg veldig godt selv, så da hadde jeg en perfekt låt for han. Det var veldig gøy.
Polsk vikinglandsby
– Har du en låt, eller noe mer spesifikt, på skiven du synes sitter ekstra godt?
– Vanskelig å velge, plata ble ganske variert og jeg liker alle låtene godt. Jeg tror nok kanskje «Helgrinda» er den jeg er mest fornøyd med, muligens fordi den er hakket mer black metal enn de andre.
– Hvordan var det å jobbe med det polske produksjonsselskapet Grupa13 på «North Tsar»-videoen?
– Veldig bra folk. Det var jo litt spennende om vi i det hele tatt fikk filmet videoen på grunn av reiserestriksjonene, men heldigvis funket timingen ganske bra. Vi fløy ned første dag grensene åpnet, det var faktisk noen TV-teams som filmet på flyplassen siden det var det første flyet som gikk til Polen. Litt rart men. Det var en krevende shoot da, vi gjorde alt sammen på en dag. Grytidlig oppmøte i den vikinglandsbyen for å holde på fra morgen til kveld. Vi var ikke ferdige før midnatt tror jeg, vi var temmelig slitne etter den dagen. Det var kult med ulvene og vikingskuespillerne, jeg er veldig fornøyd med resultatet.
– Har du noen avsluttende ord til fans og lesere?
– Ja, jeg håper og tror jo at fans av det gamle arbeidet mitt setter pris på det nye jeg kommer med! Det er veldig fett, og til stor hjelp for bandet, hvis folk forhåndsbestiller platen fra hjelvikmetal.com. Gleder meg til å se dere på turné!
