Ujevn utvikling

Ghost er tilbake med sitt nyeste album Skeletá, og bandet fortsetter å eksperimentere med både lyd og stil. Med en blanding av nostalgiske referanser, kraftfulle låter og noen ujevne øyeblikk, viser Tobias Forge at essensen av Ghost fortsatt er intakt, selv om kreativiteten kanskje begynner å avta.

Av Adrian Øien

Ghost - Skeleta platecoverDet er få moderne band som fenger like godt som Ghost. Musikken, kunsten og stilen deres er rett og slett ekstremt avhengighetsskapende. Når bandet først får tak i deg, vil du bare ha mer. Det beste beviset på dette er kanskje hvordan bandet eksploderte i popularitet etter at «Mary on a Cross» trendet på TikTok.

Alle aspektene ved Ghost har forandret seg drastisk gjennom årene. Opus Eponymous (2011) bydde på simpel og satanistisk doom. Meliora (2015) løftet dem til nye høyder med tunge metalriff og nydelige tekster. Impera (2022) var en briljant skive med bombastisk arenarock. Hva får vi servert denne gangen?

Fra 80-tallsnostalgi til tunge breakups

«Peacefield» åpner med melankolsk koring som glir over i cheesy (på den beste måten) 80-tallsrock. Her får vi umiddelbart sterke Journey-vibber, spesielt i refrenget som nærmest er en blåkopi av «Separate Ways». Vokalist og hjerne bak Ghost, Tobias Forge, har aldri lagt skjul på at han «låner» fra eldre artister – kanskje tydeligere enn noen gang her.

Ghost har uten tvil forandret seg, men essensen er fremdeles intakt.

«Satanized» var første singel ut, og fremstår nesten som et kjærlighetsbrev til hele Ghosts diskografi. Åpningsriffet kunne vært hentet rett fra Infestissumam (2013), mens den mørke chantinga i post-choruset gir sterke assosiasjoner til Opus Eponymous.

«Lachryma» starter med en synth-intro før et deilig og tungt riff tar over. «I’m done crying over someone like you,» synger Papa i denne åpenbare breakup-låten. Etter en brå slutt går vi over i en ganske generisk ballade med «Guilding Lights». Refrenget er corny og lite engasjerende, mens versene – med sin mørkere og mer nedstemte lyd – redder låten et par hakk.

Glam og kubjeller

«De Profundis Borealis» er et helt annet beist – en skikkelig rockelåt med en av de kuleste avslutningene jeg har hørt på lenge. Et rått riff hamrer sammen med tunge trommer, før alt fader ut i ingenting. En skikkelig kraftprestasjon midt på skiva.

Jeg sliter litt med den veldig upbeat «Cenotaph». Gitaren i refrenget minner distraherende mye om «Does Your Mother Know» av ABBA, og låten bygger opp til en payoff som aldri helt kommer. I kontrast er «Missilia Amori» en sleazy og skitten glamrock-låt. «Love rockets, shot right in between your eyes» – jasså, Tobias? Tekstene til side: låten er tøff, men falmer i forhold til de to neste, som blir albumets høydepunkter.

Rent musikalsk når ikke Skeletá helt de samme høydene som tidligere utgivelser, og man sitter igjen med en følelse av at Tobias begynner å bli litt tappet for kreativitet.

«Marks of the Evil One» byr på en godt sammensatt og vakker rockelåt med skivas beste gitarsolo. «There! There! The marks are spreading everywhere,» synger Tobias i refrenget. Deretter serverer «Umbra» en mer proggete lyd – med kubjeller! Balladen «Excelsis» avrunder albumet med en avslappende melodi og mørke undertoner, men fremstår ellers som en noe uinteressant avslutning.

Tappet for kreativitet

Ghost har uten tvil forandret seg, men essensen er fremdeles intakt. De har alltid vært et band som kombinerer følelser og lek med et glimt i øyet, uten å ta seg selv for seriøst. Jeg ser stadig folk savne Opus-tiden til Ghost, forståelig nok, men seks skiver med de samme satanistiske tekstene og doom-riffene ville fort blitt tørt og utdatert.

I stedet har Ghost utviklet seg til noe langt større enn Tobias Forge trolig noen gang så for seg, samtidig som de har klart å bevare sin grunnleggende identitet. Rent musikalsk når ikke Skeletá helt de samme høydene som tidligere utgivelser, og man sitter igjen med en følelse av at Tobias begynner å bli litt tappet for kreativitet. Kanskje en pause etter den pågående turneen?

Uansett: en svært solid skive, selv om den har flere feil og mangler enn man normalt forventer fra Ghost.

ANMELDELSE
Musikk
8
Tekster
6
Utførelse & Produksjon
9
Forrige artikkelFinneas @ Rockefeller, Oslo
Neste artikkelGabrielle @ Oslo Spektrum
ghost-skeletaLabel: Loma Vista <br>Release: 25.04.2025