Mandag 3. desember 2018
Engelske Gary Numan slo igjennom med bandet Tubeway Army på slutten av 70-tallet. Bandet var tydelig inspirert av David Bowie, Brian Eno og Kraftwerk. Da bandet ble oppløst gjorde han suksess som soloartist.
Låten «Cars» og platen «The Pleasure Principle» fra 1979 er regnet som klassikere innen den elektroniske rocken og Numan regnes i dag som en av synthrockens gudfedre. Han har influert en rekke band, fra Depeche Mode til Nine Inch Nails. Siden solodebuten har Numan fortsatt å gi ut plater og ha hits, men han har i all hovedsak hatt en karriere utenfor spotlyset, men med en dedikert fanskare.
Platen «Savage (Songs From A Broken World)» fra i fjor revitaliserte karrieren. Numan har forlatt England og slått seg ned i Trumps USA. Platen er en dystopisk fremstilling av verden fremført i tung industrirockdrakt, ikledd elementer av midtøstens musikalske tradisjon samtidig som Numans teft for en god popsang er intakt.
Hvem skulle trodd at han, 40 år siden sin storhetstid, skulle komme tilbake som industrirockens gudfar, mer slagkraftig enn noen gang?
Det er andre gang i år at Oslos publikum får gleden av å se Numan. Han solgte ut Parkteateret i vår, denne gangen er turen kommet til et halvfullt Rockefeller. Nå står han her igjen som en shaman i arabiskinspirert kostyme og lokker publikum inn i sin industrigotiske, dystopiske verden.
Numan er energisk på scenen, men tar seg ikke tid til å veksle et eneste ord med publikum.
Første låt ut er «Everything Comes Down To This» fra 2013,som blir fulgt opp av «Metal» fra solodebuten «The Pleasure Principle» (1979).
Kveldens publikum er hovedsakelig middelaldrende menn (som undertegnede), som står andektig og ser på mens vi nikker anerkjennende på hodet.
Settlisten tar utgangspunkt i hans siste plate «Savage». Selv om platen er svært god, er den tidvis noe monoton, og det preger konserten. Imidlertid har Numans lange karriere som entertainer lært ham trikset å legge inn noen hits for å løse opp stemningen. Numan er energisk på scenen, men tar seg ikke tid til å veksle et eneste ord med publikum. Det trekker litt ned.
Publikum blir servert hits fra hele karrieren, som «Halo» og «My Name Is Ruin». Et tidlig høydepunkt er «Cars». Videre får vi servert «Tubeway Army»-hitene «Down In The Park», «Me I Disconnect From You» og «Are Friends Electric?». Under sistnevnte låt stiger stemningen i taket.
Etter tre ekstranumre går Numan av scenen etter halvannen time. Menigheten er fornøyd.
Av Christopher Viland
Foto Arash Taheri