Søndag 6. november 2022
Brennende hett på første rad
Som siste stopp på en lang Europa-turne, tar Arch Enemy og Behemoth turen innom Sentrum Scene, med Carcass og Unto Others som support.
Av Adrian Øien
Foto Terje Dokken
Sist vi så Behemoth var på Telenor Arena som special guest for Slipknot i 2020. Omsider var det dekket for nytt norgesbesøk fra de polske blackened death metal-ekspertene. Bandet slapp nylig sin 11. skive, Opvs Contra Natvram.
Bak teppet skimter man frontmann Nergal, som allerede har publikum i sin hule hånd der han brøler ut ordene fra «Post-God Nirvana». Teppet faller, og Behemoth åpner utrolig sterkt med «Ora Pro Nobis Lucifer». Kveldens konsert ga oss fire låter fra den nye skiva, som jeg synes er betydelig bedre live enn i studioversjon.
«Versvs Chrisvs» er et definitivt høydepunkt, der Nergal smyger seg rundt på scenen og «hvisker» i mikrofonen. Gåsehud.
«Bartzabel», fra forrige skive, synes jeg har mistet litt av effekten live. Nå har jeg sett dem noen ganger siden den kom ut, men det er bare så mange andre låter jeg heller vil høre enn den. Derimot, å få servert «No Sympathy for Fools», DET er helt fantastisk. En mektig undervurdert låt blant nyere fans, som virkelig slår hardt på Sentrum Scene. Jeg tar av meg hatten for alle bandmedlemmene, spesielt Inferno bak trommene, som nailer denne 20 år gamle slageren.
Pyroen er helt fantastisk, og smelter oss på første rad gjennom hele showet.
Okkulte symboler
Avslutningen med «Chant for Ezkaton 2000» er uslåelig som alltid, med Nergal og Seth’s tvillinggitarer i fronten.
Behemoth fortsetter å utvikle sceneshowet sitt, og denne gangen har de til min fornøyelse droppet alt av skjermer og teknisk dill-dall. Scenen er heller dekket i okkulte symboler, som passer bandet mye bedre. Pyroen er helt fantastisk, og smelter oss på første rad gjennom hele showet.
Nergal har et perfekt ensemble av musikere, spesielt bassist Orion som har en helt utrolig stage-prescence og backing-vokal. Det var selvsagt en nydelig overraskelse å høre Nergal avslutte med «We’ll be back next summer», og jammen ble ikke Behemoth annonsert til Tons of Rock i 2023!
Vel møtt Behemoth, vi sees neste år.
Noe som mangler
Arch Enemy slapp nettopp sin nyeste skive Decievers til gode tilbakemeldinger. Det er 4 år siden vi sist så dem i Norge på Tons of Rock, men nå får vi et lite gjensyn med dem på en mer intim scene.
Scenen er dekket av et massivt teppe med ordene «Pure Fucking Metal». Bak teppet skimter man Arch Enemy som setter brått i gang med «Deciever, Deciever» fra den siste skiva.
Vokalist Alissa White Gluz er i kjent stil ei heit dame som holder publikum gående, og fra første note begynner crowd-surferne. Åpningslåten oppleves som en tanke sliten, men det forandrer seg kjapt da neste låt ut er klassikeren «War Eternal».
Bandet byr på et greit variert utvalg som inneholder noe for både gamle og nye fans.
Sammen med nyere hiter som «The Eagle Flies Alone» og «House of Mirrors» byr bandet på et greit variert utvalg som inneholder noe for både gamle og nye fans. Alle blir selvsagt i ekstase da de avslutter sterk med «Nemesis».
Selve konserten opplever jeg som at noe mangler. Jeg synes opptredenene både på Tons of Rock og Rockefeller i 2018 var betydelig mer tilfredsstillende. Kanskje er det bare effekten av å skulle følge etter Behemoth, men følelsen sitter igjen. Loomis & co spiller bra, Alissa synger bra nok, men det er ikke tilstrekkelig. Det hjelper at de byr på temmelig heftig pyro, men det falmer litt i forhold til co-headlineren deres.
