Stonerpunk med karisma
Lørdag 13. juli står Bokassa på scenen på hjemmebane på Granåsen i Trondheim og varmer opp for verdens største metallband, og med platen «Crimson Riders» viser de at dette er en posisjon de fortjener.
Who the fuck is Bokassa? Tirsdag 9. juli stod Slash på scenen i Tel Aviv med en t-skjorte hvor det stod «Who the fuck is Bokassa?». Jo, Bokassa er en trio som ble etablert i Trondheim. De ga ut debuten sin «Divide & Conquer» i 2017 og tidlig i 2018 hyllet Metallica-trommis Lars Ulrich dem på radioshowet sitt «It’s Electric». Dette ga dem en boost til å bli en av Norges mest lovende metallband.
«Divide & Conquer» og oppfølgersinglene «Hellbilly Handfishin’» og «Only Gob Can Judge Me» var preget av en festmetall-stemning, med akkurat harry nok ordspill og litt røff produksjon. Dette har «Crimson Riders» gått bort fra, men de mister ingenting av sjarmen. Fra første låt «Brologue» slår store og fengende riff inn fra første sekund og gir seg ikke på den 29 minutter lange spillelengden.
«Charmed & Extremely Treacherous» og «Vultures» følger etter med platens sterkeste hooks. Både vokal og instrumenter er produsert stort og krystallklart, og musikalsk høres det ut som post Mastodons «Crack the Sky», bare mer punkete. «Mouthbreathers Inc.» blir dessverre kjapt en deep cut som feiler med å gi inntrykk av å holde seg til formelen og ikke stå ut på platen. Det betyr dog ikke at sangen er dårlig. Det er en hardt-treffende rockelåt med et riff som lett kan bidra til fartsbøter.
«Crimson Rider» er en svært solid oppfølger som er lett å like.
«Wrath Is Love» derimot står ut med en lavere bpm og et veldig groovy riff, samt et stort arenaklart singalong-refreng. På bridgen kommer riktignok en småklein monolog som gjør at låten ikke når samme nivå som spor 2 og 3. Tittelsporet er kort og presist, med først en mørk stemning med varme basstoner og et riff som utvikler seg, før tempoet dobler seg midtveis i låten og vi får servert et vers på litt over 30 sekunder som kanskje er det hardeste på hele platen.
«Captain Cold One» slår så til med litt useriøse tekster som «I start my day with spiked monster energy, While i blast my origin of symmetry» og «I like art, Kevin James and crop tops, I can name every character in mall cop», hvor det virker som om karakteren skal være en slags plebeier, men musikken her er blant bandets mest fengende. De er mer tilgjengelige her enn på «Divide & Conquer» hvor musikken var litt hardere, men det er likevel god trøkk i både bakgrunnsvokalene og i stemmen til frontmann Jørn Kaarstad. «Blunt Force Karma» blir litt som «Mounthbreathers inc.», i form av å føles som en filler uten at det nødvendigvis trekker ned platen.
Siste låt er «Immortal Space Pirate 2: The Last Shredi», som blir en oppfølger til låten «Immortal Space Pirate (The Stoner Anthem)» fra debuten, og det er den låten som høres mest ut som debuten også, med både ordspill, litt røffere produksjon og en mer heavy følelse. Dette er definitivt albumets mest ambisiøse låt og viser glimt av hva Bokassa kan oppnå på dagens metallscene.
«Crimson Rider» er en plate som er lett å like. På den 29 minutter lange spilletiden blir den aldri slitsom eller kjedelig og med den tydelige vokalen, de store riffene og de fengende hooks-ene, samt den klare produksjonen står den som en svært solid oppfølger til «Divide & Conquer».
Av Mathias Bergfjord
Sporliste
1. Brologue
2. Charmed & Extremely Treacherous
3. Vultures
4. Mouthbreathers Inc.
5. Wrath Is Love
6. Crimson Riders
7. Captain Cold One
8. Blunt Force Karma
9. Immortal Space Pirate 2: The Last Shredi
