Gaahls WYRD er endelig ute med sitt debutalbum «GastiR – Ghosts Invited», nesten fire år etter at de gjorde sin første konsert. I den forbindelse fikk vi Gaahl selv i tale, og var innom temaer som plateslipp, spilleglede, kunst og vin.
Kristian «Gaahl» Espedal har siden 90-tallet bygd seg opp et rykte som en av de mest fryktinngytende stemmene og personlighetene svartmetall har å by på. Etter mye kontrovers opp gjennom årene, med hans tidligere band som Gorgoroth og Trelldom, returnerer han til metallscenen med sitt nyeste og mest unike prosjekt, Gaahls Wyrd. Vi tok en telefon til Gaahl og lurte på om han kunne fortelle litt om det kommende albumet «GastiR – Ghosts Invited».
– Jeg kan egentlig ikke si så masse, jeg har ikke så mye å uttale meg om, åpner Gaahl. – Folk må egentlig bare høre det. Det er et visst tema der, men jeg liker å la folk lete litt på egen hånd først. Det er greit at man får starte fra scratch.
– Etter min mening er dette noe av det mer unike og nyskapende du har gitt ut i hele din karriere, hva ligger bak retningen du har valgt?
– Det er vel et resultat av den man har blitt etter hvert. I tillegg er samarbeidet essensielt i dette bandet. Dette er det første albumet Ole og jeg komponerer sammen, da vi kun har gjort én låt sammen tidligere.
– Er dette en personlig skive for deg eller er det mer en samling av ideer og tanker?
– Det er selvfølgelig veldig personlig, men tekstmessig er det ting jeg har tatt med meg fra tidligere temaer. Bare enda mer komprimert, men også ekspandert. Det er ting som følger vesenet mitt tematisk.
– Så det er personlig, men du vil fremdeles at folk skal kunne tolke det på deres egen måte?
– Ja absolutt, det vil jeg.
Energisk spilleglede
– Du har vært medlem og frontmann i en rekke band og prosjekter, hva var annerledes denne gangen? Var det noen særegne utfordringer eller noe som var spesielt annerledes med Gaahls Wyrd?
– Nja, det har mye å gjøre med personene man involverer. Alt har jo sine utfordringer. Det som kanskje er avgjørende her er at det er veldig god energi i bandet. Det er veldig lite konflikter i denne hopen her. Det er meget god energi, og det tror jeg man kan høre på spillingen. Det er en spilleglede bak det, som er med på å farge uttrykket.
– Det hører man ikke bare på albumet, men også på scenen. Det er tydelig at det ligger glede bak dette.
– Ja, det har nok hatt en stor påvirkning på resultatet av albumet. Det er en veldig fin energi der.
Spillegleden er med på å farge uttrykket på albumet.
– Er det noe spesielt med albumet du liker særlig godt eller er ekstra stolt av?
– Det kommer vel litt an på humøret. He he. Nå er det jo et halvt år siden vi var ferdige. For min del så jobber jeg med andre elementer, men man blir alltid påminnet ting, så man er aldri ferdig med noe, selv om man er det. Prosessen ligger nå litt bak i tid for min del. Jeg er ikke så flink til å sitte å høre på mens jeg jobber med andre ting. Vi kan se om fem år, da kan du spørre meg om det samme igjen, he he.
– Du nevnte det litt tidligere, men hvordan er dynamikken i bandet? Er det eksklusivt du og Ole som skriver?
– På dette albumet her er det vi som har stått bak skapelsen, ja. Men selvfølgelig bidrar også Frode og Kevin, de legger jo sin signatur i det de gjør. Jeg vil også påstå at Iver som sitter bak lydbordet og trykker på knapper og jobber med oss har vært en stor del av resultatet. Han er flink til å få frem gode ting i oss. Det var en veldig fin gjeng å jobbe med, alle setter sin signatur og det er jo intensjonen med å være et band. Det er viktig synes jeg. Det er en del av grunnen til at jeg har ventet så lenge med å gidde å gå i studio, fordi jeg ville være sikker på at jeg hadde med meg et band, og ikke ende opp med en duo-pakke som før.
– Deres nyligste konsert var på årets Inferno, noen tanker om showet og festivalen?
– Jeg tror det gikk ganske bra. Jeg har aldri likt å spille på Rockefeller, har aldri likt den scenen, så det her var en veldig positiv erfaring. Spesielt med Rune («Blasphemer» Eriksen) på gitar, en gitarist jeg setter veldig høyt. Det var en god følelse. Vi hadde ikke vår faste lydmann som jeg føler meg veldig trygg med, men jeg tror det var en dugende opplevelse for publikum.
– Hvordan opplever du metallscenen i dag, spesielt når det er du selv som opptrer?
– Hm, det virker veldig positivt fra mitt synspunkt. Jeg er ikke så veldig flink til å følge med på scenen, eller å lytte til musikk.
Spill for galleriet
– Det er vel ingen hemmelighet at det er mange som ble introdusert til deg gjennom Gorgoroth. Siden den gang har du jo vært med i en rekke band, men føler du nå at Gaahls Wyrd er din «magnus opus», eller det som alt har ledet opp til?
– Jeg er alltid med i mange ting, mye som blir usynlig for mange men. Nå er det Wyrd som har hovedprioritet ja. Jeg sikter meg inn på å ha det som hoveduttrykk når det kommer til metal i alle fall. Jeg har jobbet såpass forsiktig at jeg har tro på at det holder i mange år fremover.
– Ved siden av musikk holder du også på med kunst, har du noen planer fremover på den fronten?
– Ja, det er alltid noe på gang der. For tiden står jeg på galleriet (Fjaler galleri, på Bryggen i Bergen), hvor jeg skifter utstilling hver tredje uke, så det er ganske aktivt. Det er nå ett år siden jeg åpnet, så det blir en liten feiring. Ved plateslipp 24. mai stiller jeg ut litt av det jeg og Raina Vlaskovska har jobbet med i forbindelse med albumet. Det er bare to verk som har endt opp på albumet, men vi har sikkert 60+ verk som ble vurdert. Så var det bare å luke bort. Utstillingen viser litt av prosessen vi jobbet med da.
– Kunne du tenkt deg å lansere en kunstsamling eller en bok relatert til albumet?
– Jeg må snakke med Raina Vlaskovska om det, vi har mye fine ting. Akkurat nå har vi fokus på å presentere det, så må vi ta litt avstand fra det. Det er litt tett på akkurat nå. Men det er godt mulig det kommer en bok om prosessen ja. Det er masse å ta av.
– Albumcoveret er aldeles nydelig, så det hadde vært kult å se mer av det som ligger bak.
– Du får ta deg en tur til Bergen, så henger det nok oppe nærmere en måned etter plateslipp.
– Du er jo også en erkjent vinelsker, kunne du tenkt deg å lansere en egen vin?
– Hmm nei, jeg har ikke druer hjemme i Espedalen, he he, så jeg overlater vinproduseringen til de som kan det. Det er masse arbeid som ligger bak det. Vi kan heller sette Gaahl-stempelet på det, men så vil jeg heller ikke ta æren fra de som faktisk skaper det.
Kortene tett til brystet
– Har du noen spesielle planer forbi plateslippet?
– Jeg jobber jo med ting, men jeg liker ikke å selge ting før de er klargjort. Jeg liker å holde kortene tett til brystet før ting er satt i stein. Nå blir det heldigvis ikke altfor mange festivaler i sommer, så jeg får tid til å jobbe med andre ting. Ellers blir det en veldig travel høst med konserter, vi skal jo på veien med Mayhem.
– Ja, sant det! Synd det ikke ble annonsert noen konserter i Oslo.
– Ja, vi får se om det dukker opp ting etter hvert, det er ikke alt som er satt på lista ennå. Den blir nok oppdatert etter hvert.
– Kanskje litt vel tidlig å spørre, men ser du for deg en oppfølger til «GastiR – Ghosts Invited»?
– Ja, jeg ser gjerne mange album fram jeg, he he. Men igjen må jeg holde kortene tett til brystet. Man vet aldri hva morgendagen bringer.
– Da vil jeg bare runde av med å høre om du har noen siste ord du vil si til leserne våre?
– Jeg er ikke særlig god på salgstriks, men hør gjerne på albumet, så håper jeg det er nok!
Av Adrian Øien
Bandfoto Jørn Veberg | Livefoto Arash Taheri
