Cohen byr opp til en siste dans
På magisk vis overrasker Leonard Cohen med et splitter nytt album, tre år etter sin død. «Thanks for the Dance» setter et verdig punktum for en fantastisk kunstnerkarriere.
Akkurat da jeg trodde musikkåret 2019 ikke hadde mer spennende å by på, så dukker plutselig Leonard Cohen overraskende opp, og blander seg inn i toppen av lista over årets beste plater. Selv tre år etter sin død evner Cohen å gjøre inntrykk på oss, med sin ærlige poesi og dype røst, akkompagnert av vakre melodier.
Og som om ikke det var nok, så gikk også nylig filmen «Marianne & Leonard – Words of Love» på kino, hvor vi fikk et innblikk i Cohens forhold til norske Marianne Ihlen. Den er verdt å få med seg hvis du er litt over middels interessert i Cohen og hans kunst, som ser ut til å sette spor etter seg også fra den andre siden.
Sønnen fullførte verket
Som albumtittelen kanskje kunne antyde, er dette på ingen måte et samlealbum. Tekstene til «Thanks for the Dance» ble skrevet samtidig med Cohens forrige utgivelse «You Want It Darker» (2016), og vokalen ble spilt inn på samme tid. Det kan også høres på denne plata, hvor stemningen er en direkte videreføring av albumet som ble gitt ut bare noen uker før han forlot oss.
Albumet rakk ikke å bli ferdig før Leonard Cohen døde, men han ba sin sønn Adam Cohen om å fullføre verket. Adam, som selv er artist, medvirket også på «You Want It Darker», som produsent og gitarist, og hadde derfor god koll på hvor Cohen ville med disse siste låtene. Men han har ikke klart denne bragden helt på egen hånd, han har fått hjelp av flere gjestemusikere. Selv spiller han synth og akustisk gitar på albumet, og noen av gjestene han har fått med seg er blant andre Beck på akustisk gitar og munnharpe, Javier Mas på lutt og gitar, Zac Rae (Death Cab For Cutie) på perkusjon og keyboard, Richard Reed Parry (Arcade Fire) på bass og, Damien Rice, Leslie Feist og Jennifer Warnes på koring. Sistnevnte, som kanskje er aller best kjent for duettene «Up Where We Belong» og «(I’ve Had) The Time of My Life» med henholdsvis Joe Cocker og Bill Medley, har i tillegg til å ha gitt ut et eget album med Cohen-tolkninger også vært Cohens kordame i en årrekke. For eksempel på store låter som «Hallelujah» og «I’m Your Man»-albumet.
Sterk åpning
Plata åpner sterkt, med albumets mest stemningsfulle låt «Happens to the Heart». Denne er musikalsk helt i tråd med forgjengeren «You Want It Darker». Første gang jeg satte på denne ble jeg rett og slett litt overveldet, for det kom helt uventet på meg at vi skulle få oppleve ny musikk fra Cohen, etter det fantastiske finalealbumet for tre år siden. Og denne åpningslåta er nærmest overjordisk vakker, hvor den spanske lutten til Javier Mas er med på å sette stemningen. «I was always working steady, But I never called it art, I got my shit together, Meeting Christ and reading Marx», synger Cohen i begynnelsen av denne låta, og signaliserer at vi kan vente oss et ærlig og personlig album.
Albumet rakk ikke å bli ferdig før Leonard Cohen døde, men han ba sin sønn Adam Cohen om å fullføre verket.
«And now you’re gone, now you’re gone, As if there ever was a you, Who broke the heart and made it new,
Who’s moving on? Who’s kidding who?», synger Cohen i låta «Moving On». Her er det fristende å tro at han synger om Marianne Ihlen, som døde bare tre måneder før ham og som på sitt dødsleie rakk å motta et siste kjærlighetsbrev fra ham, spesielt på grunn av de sydlandsk tonene som sender tankene til deres tid sammen på den greske øya Hydra.
I «The Night of Santiago» byr Cohen på en nesten erotisk fortelling. Om det er et minne eller en drøm er ikke godt å si, men i hvert fall er bildet han gir veldig tydelig der han synger «I touched her sleeping breasts, They opened to me urgently, Like lilies from the dead, Behind a fine embroidery, Her nipples rose like bread».
Takk for dansen
Tittelsporet «Thanks for the Dance» skulle man nesten tro var noe han skrev da han visste at han nærmet seg slutten. Men denne låta skrev han faktisk til Anjani Thomas sitt album «Blue Alert» allerede i 2006. Anjani hadde en lang karriere som Cohens kordame (og kjæreste), før hun gikk solo rundt årtusenskiftet, blant annet er hun kjent for å kore på ikoniske «Hallelujah». Cohen skrev de fleste tekstene til Anjani sine låter, men melodien til «Thanks for the Dance» er det altså Anjani som har skrevet. Uansett er det en perfekt låt for dette albumet, som setter et verdig punktum for Cohens karriere. «Thanks for the dance, I’m sorry you’re tired, The evening has hardly begun», er åpningsstrofene i denne låta, som etterlater en trist sinnsstemning når man tenker på at dette trolig er Cohens aller siste dans.
Også denne låta kunne i teorien vært skrevet om Marianne Ihlen, der han synger «Thanks for the dance, And the baby you carried, It was almost a daughter or a son» og «We’re joined in the spirit, Joined at the hip, Joined in the panic, Wondering, If we’ve come to some sort of agreement». Hvem vet?
Adam Cohen & Co har klart å fange Leonards utrykk så godt at man skulle tro han var i live mens albumet ble produsert.
«It’s Torn» er nesten mer et dikt enn det er en sang, der den er helt fri for sangbare refreng. «The story’s been written, The letter’s been sealed, You gave me a lily, But now it’s a field», messes det i denne melankolske låta.
«The Goal» er platas korteste spor, den er bare 1:12 lang, og avluttes med strofene «No one to follow
And nothing to teach, Except that the goal, Falls short of the reach».
Respektfull utførelse
«Puppets» har en ganske repetitiv tekst, med albumets mest politiske budskap, der den innledes med «German puppets burnt the Jews, Jewish puppets did not choose». I siste halvdel av låta bidrar Shaar Hashomayim Synagogue Choir og Berlin-based Cantus Domus Choir med koring, noe som gjør den ekstra stemningsfull.
«The Hills» er et annet høydepunkt på albumet. Den har en av platas fineste melodier, mens Cohen synger «My page was too white, My ink was too thin, The day wouldn’t write, What the night penciled in» og «I sailed like a swan, I sank like a rock, But time is long gone, Past my laughingstock».
Skivas avslutningsspor heter «Listen to the Hummingbird», og er enda et dikt som nærmest leses opp. Albumet oppsummeres med Cohens ord «Listen to the hummingbird, Whose wings you cannot see, Listen to the hummingbird, Don’t listen to me».
Kudos til Adam Cohen & Co som har klart å fange Leonards utrykk så godt at man skulle tro han var i live mens albumet ble produsert. Dette fremstår på ingen måte som låtene som ikke fikk plass på «You Want It Darker», Adam viser tydelig respekt for sin far og har satt musikk til hans tekster, som er helt i hans ånd.
Thanks for the dance, Leonard!
Av Marianne Lauritzen
Les også: Marianne & Leonard – Words of Love
Sporliste
1. Happens to the Heart
2. Moving On
3. The Night of Santiago
4. Thanks for the Dance
5. It’s Torn
6. The Goal
7. Puppets
8. The Hills
9. Listen to the Hummingbird
