Tom Egeland er ute med sin åttende bok i serien om arkeologen Bjørn Beltø. Serien om vår favorittalbino startet med «Sirkelens ende», som ble utgitt i 2001, men som fikk et oppsving på salget etter at den ble stemplet som den norske «Da Vinci-koden», da denne kom ut et par år senere, og for alvor satte Egeland på krimkartet.
På jakt etter kristendommens opprinnelse
«Codex» tar oss med til Roma, hvor Beltø inviterer oss med ned i nok et gravkammer, som denne gangen inneholder en paves grav, Jesu tornekrone og en to tusen år gammel tekstsamling kalt «Codex Christi», som kan kaste nytt, og ikke særlig positivt, lys over kristendommens tilblivelse. Funnet av relikvien og kodeksen er såpass oppsiktsvekkende at opptil flere personer og organisasjoner går over lik for å få kloa i dem.
Bjørn Beltø er sendt til Roma som internasjonal observatør, på oppdrag fra Society of International Sciences. Han hjelper til med å smugle de arkeologiske funnene til London for grundige undersøkelser, noe som selvsagt ikke settes pris på av hverken Vatikanet, en saudiarabisk sjeik eller den hemmelige ordenen Prelaturet. Tornekronen og manuskriptet blir stjålet, og to av arkeologene blir funnet drept.
Boka er lettlest og særs fengende, og den er vanskelig å legge fra seg.
Bjørn Beltø ender, på sedvanlig vis, opp med å drive sin egen etterforskning, parallellt med Scotland Yard. Og vi blir dratt med på en jakt på både mordere og sannheten om kristendommens opprinnelse. På velkjent vis dukker det også opp en ukjent kvinne som trenger Beltøs hjelp. Men hvilken side står hun egentlig på, har hun sin egen agenda eller representerer hun noen andre? Parallellt med mordgåten fortelles også en annen historie fra 1940-tallet, om vokterne av chifferet som til slutt avslørte plasseringen av den eldgamle graven.
Teologisk thriller
Tematikken i «Codex» er muligens den mest interessante i Beltø-sammenheng siden «Sirkelens ende». Det er når han stiller teologiske spørsmål og retter kritiske blikk mot religionshistorien at Egeland er på sitt aller beste. Det er dette som gjør bøkene hans til mer enn nok en krimbok. Samtidig som man selv prøver å avsløre morderen, kan man også lære noe på veien. Jeg synes romaner får en ekstra dimensjon når jeg blir trigget til å lese mer om temaet, eller blir nysgjerrig på hva som er sant og hva som er fiksjon. Heldigvis har Egeland denne gangen avsluttet boka med en oversiktlig liste som forklarer nettopp dette.
Boka er lettlest og særs fengende, og den er vanskelig å legge fra seg – en real pageturner, som det heter på godt norsk. «Codex» er også Egelands første bok utgitt på Petter Stordalens nye forlag Capitana. Har du ennå ikke lest noen av de foregående romanene i Beltø-serien er det ikke noe problem å starte med denne, da bøkene fint kan leses frittstående. Dog anbefales det selvfølgelig å benytte anledningen til å begynne med begynnelsen.
Ryktene skal ha det til at Egeland setter punktum for serien om antihelten Bjørn Beltø med «Codex». La oss håpe det ikke stemmer. Og skal ikke noen snart lage filmer av disse bøkene? Hverken Bjørn Beltø eller Tom Egeland står på noen måte tilbake for sine kollegaer Robert Langdon og Dan Brown.
Av Marianne Lauritzen
