Intens og melodiøs black metal
1349 har alltid vært kjent for kompromissløs musikk som river deg i fillebiter med hvert eneste riff og blastbeat. Bandet er nå ved sin syvende utgivelse, som byr på blant det beste man har hørt fra dem.
Åpningslåten «Abyssos Anthesis» starter skiven ekstremt sterkt, med rytmiske riff og Ravns velkjente og slangete vokal. Allerede her er det tydelig hva vi har i vente. 1349 har en ganske spesiell lyd synes jeg. Melodiske riff fra Archaon sammen med Frosts signaturtromming gir en følelse av ondskap og ødeleggelse som få band i sjangeren klarer å gjenskape.
«Enter Cold Void Dreaming» ødelegger litt av den etablerte flyten med en tanke rotete oppbygging, og er i sin helhet en relativt kjedelig låt sammenlignet med resten. Vi blir så bydd på to av de beste sporene på skiven, «Deeper Still» er tilbake på rett spor med en skikkelig klassisk, kald melodi, og glir godt over til den intense «Striding the Chasm».
Dødskamp
«Dødskamp» er uten tvil blant skivens beste, og generelt en av årets tøffeste og mest unike ekstremmetall-låter. Basert på Munch-maleriet av samme navn klarer 1349 å få fram følelser og tanker på en brutal og aldeles nydelig måte. En helt fantastisk tolkning av det melankolske maleriet. Albumversjonen er en tanke annerledes enn den originale singelen som ble utgitt i april, med litt mer nedtonede gitarmelodier og et par forandrede detaljer. Som Seidemann nevnte i vårt intervju med ham, så har bandet også skrevet og spilt inn en norsk versjon av denne fantastiske låten, jeg håper virkelig vi får høre den også en dag!
«Dødskamp» er uten tvil blant skivens beste, og generelt en av årets tøffeste og mest unike ekstremmetall-låter.
Med en tittel som nikker litt til Roky Erickson (som gikk bort i vår) blir skiven avsluttet med den episke, 8 minutter lange «Stand Tall In Fire». Gitarintroen kan nesten minne om power metal, før den bygger seg sakte opp mot et fryktinngytende og kaldblodig riff med skjærende vokaler. Den holder seg uvanlig rolig til 1349 å være, frem til Frost sine trommer slår den i gang på midtpunktet. En perfekt avslutning på «The Infernal Pathway»
Blod, svette og tårer
1349 har gitt oss nok en fantastisk intens og melodiøs black metal-skive av høyeste kvalitet. Med fem år mellom «Massive Cauldron of Chaos» og «The Infernal Pathway» var det ingen tvil om at det kom til å bli lagt blod, svette og tårer i deres syvende skive, og det kan man både høre og føle.
Jeg savner derimot litt mer «kjøtt» i produksjonen, bassen til Seidemann og trommene til Frost får ikke helt den tyngden man vil ha. «The Infernal Pathway» gir oss utrolig mye bra, men er ikke så mye forbi det man forventer av 1349. Jeg kunne likt en tanke mer eksperimentering, selv om låter som «Dødskamp» og «Stand Tall in Fire» byr på nettopp det. Uansett så tviler jeg ikke på at dette blir en stor favoritt blant årets mange gode ekstremmetall-plater!
Av Adrian Øien
Les også: 1349 om sin nye infernalske plate
Sporliste
1. Abyssos Antithesis
2. Through Eyes of Stone
3. Tunnel of Set VIII
4. Enter Cold Void Dreaming
5. Towers Upon Towers
6. Tunnel of Set IX
7. Deeper Still
8. Striding the Chasm
9. Dødskamp
10. Tunnel of Set X
11. Stand Tall in Fire
