Fredag 29. november 2019
Et progpower i miniatyr på Vaterland
Communic fra sørlandet har et knippe album av svært høy kvalitet bak seg, og var denne fredagskvelden på et sjeldent besøk til hovedstaden. Triosphere fra Trøndelag har vi sett oftere, men da dette er et av Norges beste band innen den tradisjonelle metallen, ser vi dem gjerne igjen. Blezts utskremte befant seg på første rad på et fullsatt Vaterland denne kvelden.
Communic har jeg fulgt siden gitarist/vokalist Oddleif Stenslands hår var lengre enn mitt eget. Trioen ga ut sitt debutalbum «Conspiracy In Mind» i 2005, og har til nå gitt ut fem veldig sterke album som stilmessig kan karakteriseres som progmetall, og har et lydbilde som ligger veldig nær opp til det nå oppløste Seattle-bandet Nevermore. Selv om det skal sies at de er betraktelig mindre dystre enn Nevermore, noe som kanskje kan forklares med at det florerer mindre heroin på gata i Kristiansand enn i Seattle.
Communic åpnet sitt sett med et nummer fra debutskiva, «Communication Sublime», og stemningen var satt umiddelbart. Men man har jo et (relativt) nytt album å promotere, og de neste 6-8 minuttene eller så ble viet den nye «Pulse Of The Earth»-suiten. Spillegleden var upåklagelig. Bandet er kanskje ikke av de mest rutinerte, men undertegnede fant lite å sette fingeren på. Selvfølgelig er det ikke optimalt at Vaterland, med sin temmelig lave scene, er stappfull, men det er ikke bandenes skyld. Dessuten var det ikke så tettpakket at det var vanskelig å komme seg rundt.
Sulteforet publikum
«Raven’s Cry» fra «Payment Of Existence» (2008) fulgte så, og det var tydelig at publikum var sulteforet på Communic-opptredener. Så vidt jeg vet har de ikke spilt i hovedstaden siden Progpower Oslo i 2012.
Det var tydelig at publikum var sulteforet på Communic-opptredener.
«Ocean Bed» tok oss tilbake til debuten og med «Moondance» (ikke Van Morrison-låta) ble vi igjen eksponert for materiale fra den nyeste skiva. «Denial» og «Flood River Blood» avrundet hoveddelen av konserten, men bandet tok seg tid til et ekstranummer i form av Sepulturas «Territory».
En flott opptreden av Communic ble det. Ikke virket de nevneverdig ringrustne heller, selv om de vel ikke akkurat står på en scene hver uke. Vi får håpe det ikke tar sju år før vi ser dem på våre kanter igjen.
Leverer varene
Triosphere har vi som før nevnt sett vesentlig oftere til tross for at det begynner å bli lenge siden sist vi hørte noe nytt fra bandet på plate nå. Men Ida Haukland, Marius Silver Bergesen og de andre leverer varene hver gang, og i kveld var intet unntak.
Trønderne åpnet med to låter fra sitt debutalbum «Onwards»; «Trinity» og del én av det tredelte tittelsporet. Disse ble etterfulgt av to låter fra deres hittil siste utgivelse «The Heart Of The Matter» (2014), «The Sphere» og «Steal Away The Light». Det låt upåklagelig tight, og frontkvinne Ida hadde oss alle i sin hule hånd fra første stund.
Triosphere er noe av det beste vi har innenfor den tradisjonelle metallen i Norges langstrakte, og Ida er en av sjangerens aller beste kvinnelige vokalister
Med «Sunriser» og «Storyteller» fortsatte de å gi jernet. Gitaristene Marius og Tor Ole Byberg avleverte gnistrende soli, og Idas bass og Kenneth Tårnebys trommer utgjorde en forrykende rytmeseksjon. Et fullsatt Vaterland var med på notene så det holdt.
Høy tenning
Det tok til sjuende nummer før vi fikk en låt fra bandets andre album «The Road Less Travelled» (2010), da i form av «Human Condition». Alle tre albumene kan for øvrig anbefales. De skiller seg kanskje ikke så veldig mye fra hverandre i mine ører, men Triosphere er noe av det beste vi har innenfor den tradisjonelle metallen i Norges langstrakte, og Ida er en av sjangerens aller beste kvinnelige vokalister IMHO.
Triosphere holdt trøkket oppe gjennom minst et halvdusin låter til. Og «Marionette», «The Road Less Travelled» og «Driven» ble mottatt med rungende entusiasme og bandet utviste høy tenning til siste slutt. Etter en liten kunstpause fikk vi to ekstranumre, også her i form av coverversjoner. Iron Maidens «The Trooper» og ikke minst «Blind In Texas» av W.A.S.P. gjorde at publikum trakk ned i første etasje med store smil om munnen.
Jeg har egentlig veldig lite å trekke for begge bandenes opptredener. Nå venter vi i spenning på nytt materiale fra Triosphere (det har vel blitt ymtet om at de har noe i ermet) og nye konserter i hovedstaden av både dem og Communic.
Av Dag Rossing
Foto Cecilie Andrea Torp
