Fredag 17. juni 2022
Overbevisende mimretime
The September When inviterer til gjenhør med gamle 90-tallsklassikere når de inntar Grefsenkollen og årets utgave av OverOslo.
Første halvdel av 90-tallet var The September When ett av Norges største rockeband. Det ble fire album på relativt kort tid, før de ga seg i 1996. I 2008 gjorde de comeback med femteskiva Judas Kiss, uten helt den samme suksessen. I disse dager turnerer de fortsatt og gjenoppliver alle perlene de ga ut for omlag 20 år siden. I fjor høst skulle de ha spilt i selveste Operaen, men konserten ble avlyst på grunn av en fortsatt pågående pandemi.
Endelig kan Oslo-publikummet oppleve Stavanger-bandet live igjen, når de besøker festivalen OverOslo på Grefsenkollen.
Værgudene er dessverre ikke helt med oss, og det blir en nokså våt affære, i hvert fall innen konserten er over. Men litt regn tåler vi, og passende nok åpner The September When med å spille «Let the Rain Fall» fra One Eye Open (1993). Og enda bedre stemning blir det da de fortsetter med den hakket mer kjente «Mama Won’t Tell You No Lie» fra Mother I’ve Been Kissed (1991).
Gode popsnekkere
Men det er vel ingen bombe at det er 1994-skiva Huggermugger som får mest spilletid. «Villain», «I Can Take It» og monsterhiten «Cries Like a Baby» kommer som udødelige perler på en snor. Sistnevnte ballade inviterer til den høyeste allsangen så langt. Publikum er overraskende blide og positive, til tross for at ølen etter hver må bli passe utvannet av alt regnet.
Og mer allsang blir det når de hoster opp gamle hits som «Sometimes Serious» og «Bullet Me». Førstnevnte minner meg på hvor gode popsnekkere Morten Abel & Co er på sitt beste, mens «Bullet Me» stikker av med prisen som publikumsfavoritt. Dette er en låt samtlige på Grefsenkollen kan, den ble tross alt spilt ihjel på radio back in the day – den gang det var avgjørende.
Publikum er overraskende blide og positive, til tross for at ølen etter hver må bli passe utvannet av alt regnet.
Den snaue mimretimen rundes av med «The Garden Party». Dette er kanskje den roligste låta de har, så sånn sett er det et litt merkelig valg å avslutte festen med, samtidig som den hører hjemme på enhver konsert.
Energisk Abel
The September When leverer et overbevisende show på OverOslo. Morten Abel fyller 60 senere i år, men han har fortsatt bøttevis med energi på scenen, der han løper rundt når han ikke spiller gitar. Faktisk gjorde han også en solokonsert på den nye festivalen FoMA på Fornebu, bare noen timer før konserten på Grefsenkollen. Artister må vel ta på seg dobbeltbookinger i disse dager, for å dekke opp for et par år med tapte konsertinntekter. Imponerende, like fullt!
Dagens settliste konsentrerer seg om bandets tre midterste, av fem, plater. Noe som føles helt riktig i festivalsammenheng. Men kun ti låter er jo en altfor kort settliste for et band med så mange klassikere i bagasjen, for eksempel er det ikke plass til låter som «Getting It», «A Place to Stop», «Where You Go, I Go» eller «Nightflight».
For to år siden ga The September When ut den nye låta «Might Just Be Me». Den får vi ikke høre live på OverOslo, men det blir spennende å se om det kommer noe mer ny musikk i fremtiden, eller om bandets beste låter allerede er skrevet.
Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen
Settliste
- Let the Rain Fall
- Mama Won’t Tell You No Lie
- Villain
- I Can Take It
- Cries Like a Baby
- Can I Trust You
- Slow Down
- Sometimes Serious
- Bullet Me
- The Garden Party
